torsdag 20. november 2008
5. Teksttolkning: Se på diktet ”Hentet” nedenfor (også på s 32 i Tro og Tanke). Bruk veiviseren i foran i permen og tolk teksten.
Hentet
Barn
har en egen måte
Hentet
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".
Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg,
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.
(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)
Teksttolkning av Johann Grips dikt ”Hentet”
Diktet ”hentet” er hentet ut fra diktsamlingen ”Enkle dikt” som er skrevet av Johann Grip og som kom ut i 2003. Johann Grip er tidligere redaktør av tidsskriftet Vagant og Lyrikklubben, og jobber nå som oversetter og gjendikter.
Diktene hans skildrer vanlige hendelser i en verden hvor man kanskje kan gjøre alt, bli alt, få til alt og ønske alt? Dagens samfunn er preget av at alt er lov og alt kan skrives om, tenke og føles med en viss allmenn begrensning. Men hva skal man gjøre i en verden hvor man kanskje ikke får alle svar og hvor man ikke har kunnskap om alt. Det er her tro kommer inn og kan hjelpe mange eller gjorde før? For hvor skal vi søke etter svar når samfunnet har bestemt at alt kan du bestemme og gjøre selv og du er din egen mester? Som igjen er veldig fint det, men hvor skal man søke når man trenger svar på spørsmål man før kunne ty til religion i? Er troen der fortsatt og gir den god nok hjelp? Eller er verden blitt for realistisk, skeptisk og mistroende at det bare er falske tryggheter vi får tilbake da?
Jeg tror at så lenge man har troen på at noe større en oss selv eksisterer, så kanskje vi ikke lenger føler oss så alene og store i en verden som den som hersker i dag og det er nok det diktet vil si noe om, at uansett hvor mye usikkerheten hersker i livet er det alltid en trøst å finne ved å tro og håpe, og vite at livet er fullt av hemmeligheter men vi har alle et stoppested før eller senere.
Diktet er delt opp i mange små strofer hvor hver strofe er på to korte linjer, som gir det en musikalsk og uanstrengt rytmisk tone men skifter dermed etter hvert og blir en jambisk rytme hvor stavelsene skifter mellom lett - tung, lett - tung osv. Symboler i diktet kan være gleden barnet føler ved å bli hentet av en man er glad i og som skal ta dem med hjem.
Personen i diktet ønsker at det samme skal skje med han når han dør. Han håper og ønsker at noen skal ønske han velkommen når han dør og skal vente ved ”portenes” ende og føre han videre inn i evigheten.
Diktet skildrer først en vanlig hendelse i mange folks liv, det å bli hentet av noen som er kommet for å ta deg med hjem. I dette diktet blir et barn i førsten hentet, Sunniva. Hun løper i hendene på den hun blir hentet av, en hun er glad i, og kaster bort alt hun har i hendene og føler en sterk glede og lettelse av å bli hentet og skal hjem med sine kjære. Men hvis du ser på diktet i en større sammenheng viser diktet til en følelse av usikkerhet og hva som venter en den gangen man forlater verden. Vil ”jeg - et” også bli hentet av noe større og føle en slik lettelse og glede av å bli tatt med til et nytt sted når livet ikke lenger leves? Vil det finnes et nytt sted som venter på han? Hva vil skje med han etter døden? Vil noen ta i mot han den dagen han dør og vente på han ved porten hvor kristendommen lærer oss at gud skal dømme levende og døde? Og slippe oss inn i dødsriket eller sende oss et annet sted, som helvete? Teksten skal skildre usikkerheten og uviten vi mennesker går med hele livet og hva som vil skje med oss når vi dør. Lever sjelen videre, møter vi Gud eller blir vi gjenfødt eller blir vi til ingenting? Mange religioner gir ulike svar men en reise skal alles sjeler på allikevel. Ingen kan med sikkerhet vite hva som skjer med oss etter vi er døde, men vi har hver vår tro og forventninger om at livet har en større betydning og at døden er en del av denne prosessen, og at vi vil bli hentet og veiledet av noe viktigere og større enn oss selv.
I barnehagen der
Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".
Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg,
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.
(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)
Teksttolkning av Johann Grips dikt ”Hentet”
Diktet ”hentet” er hentet ut fra diktsamlingen ”Enkle dikt” som er skrevet av Johann Grip og som kom ut i 2003. Johann Grip er tidligere redaktør av tidsskriftet Vagant og Lyrikklubben, og jobber nå som oversetter og gjendikter.
Diktene hans skildrer vanlige hendelser i en verden hvor man kanskje kan gjøre alt, bli alt, få til alt og ønske alt? Dagens samfunn er preget av at alt er lov og alt kan skrives om, tenke og føles med en viss allmenn begrensning. Men hva skal man gjøre i en verden hvor man kanskje ikke får alle svar og hvor man ikke har kunnskap om alt. Det er her tro kommer inn og kan hjelpe mange eller gjorde før? For hvor skal vi søke etter svar når samfunnet har bestemt at alt kan du bestemme og gjøre selv og du er din egen mester? Som igjen er veldig fint det, men hvor skal man søke når man trenger svar på spørsmål man før kunne ty til religion i? Er troen der fortsatt og gir den god nok hjelp? Eller er verden blitt for realistisk, skeptisk og mistroende at det bare er falske tryggheter vi får tilbake da?
Jeg tror at så lenge man har troen på at noe større en oss selv eksisterer, så kanskje vi ikke lenger føler oss så alene og store i en verden som den som hersker i dag og det er nok det diktet vil si noe om, at uansett hvor mye usikkerheten hersker i livet er det alltid en trøst å finne ved å tro og håpe, og vite at livet er fullt av hemmeligheter men vi har alle et stoppested før eller senere.
Diktet er delt opp i mange små strofer hvor hver strofe er på to korte linjer, som gir det en musikalsk og uanstrengt rytmisk tone men skifter dermed etter hvert og blir en jambisk rytme hvor stavelsene skifter mellom lett - tung, lett - tung osv. Symboler i diktet kan være gleden barnet føler ved å bli hentet av en man er glad i og som skal ta dem med hjem.
Personen i diktet ønsker at det samme skal skje med han når han dør. Han håper og ønsker at noen skal ønske han velkommen når han dør og skal vente ved ”portenes” ende og føre han videre inn i evigheten.
Diktet skildrer først en vanlig hendelse i mange folks liv, det å bli hentet av noen som er kommet for å ta deg med hjem. I dette diktet blir et barn i førsten hentet, Sunniva. Hun løper i hendene på den hun blir hentet av, en hun er glad i, og kaster bort alt hun har i hendene og føler en sterk glede og lettelse av å bli hentet og skal hjem med sine kjære. Men hvis du ser på diktet i en større sammenheng viser diktet til en følelse av usikkerhet og hva som venter en den gangen man forlater verden. Vil ”jeg - et” også bli hentet av noe større og føle en slik lettelse og glede av å bli tatt med til et nytt sted når livet ikke lenger leves? Vil det finnes et nytt sted som venter på han? Hva vil skje med han etter døden? Vil noen ta i mot han den dagen han dør og vente på han ved porten hvor kristendommen lærer oss at gud skal dømme levende og døde? Og slippe oss inn i dødsriket eller sende oss et annet sted, som helvete? Teksten skal skildre usikkerheten og uviten vi mennesker går med hele livet og hva som vil skje med oss når vi dør. Lever sjelen videre, møter vi Gud eller blir vi gjenfødt eller blir vi til ingenting? Mange religioner gir ulike svar men en reise skal alles sjeler på allikevel. Ingen kan med sikkerhet vite hva som skjer med oss etter vi er døde, men vi har hver vår tro og forventninger om at livet har en større betydning og at døden er en del av denne prosessen, og at vi vil bli hentet og veiledet av noe viktigere og større enn oss selv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)