5. Teksttolkning: Se på diktet ”Hentet” nedenfor (også på s 32 i Tro og Tanke). Bruk veiviseren i foran i permen og tolk teksten.

Hentet

Barn
har en egen måte

å bruke språket på.
I barnehagen der

Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik.

(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)

Teksttolkning av Johann Grips dikt ”Hentet”

Diktet ”hentet” er hentet ut fra diktsamlingen ”Enkle dikt” som er skrevet av Johann Grip og som kom ut i 2003. Johann Grip er tidligere redaktør av tidsskriftet Vagant og Lyrikklubben, og jobber nå som oversetter og gjendikter.

Diktene hans skildrer vanlige hendelser i en verden hvor man kanskje kan gjøre alt, bli alt, få til alt og ønske alt? Dagens samfunn er preget av at alt er lov og alt kan skrives om, tenke og føles med en viss allmenn begrensning. Men hva skal man gjøre i en verden hvor man kanskje ikke får alle svar og hvor man ikke har kunnskap om alt. Det er her tro kommer inn og kan hjelpe mange eller gjorde før? For hvor skal vi søke etter svar når samfunnet har bestemt at alt kan du bestemme og gjøre selv og du er din egen mester? Som igjen er veldig fint det, men hvor skal man søke når man trenger svar på spørsmål man før kunne ty til religion i? Er troen der fortsatt og gir den god nok hjelp? Eller er verden blitt for realistisk, skeptisk og mistroende at det bare er falske tryggheter vi får tilbake da?
Jeg tror at så lenge man har troen på at noe større en oss selv eksisterer, så kanskje vi ikke lenger føler oss så alene og store i en verden som den som hersker i dag og det er nok det diktet vil si noe om, at uansett hvor mye usikkerheten hersker i livet er det alltid en trøst å finne ved å tro og håpe, og vite at livet er fullt av hemmeligheter men vi har alle et stoppested før eller senere.

Diktet er delt opp i mange små strofer hvor hver strofe er på to korte linjer, som gir det en musikalsk og uanstrengt rytmisk tone men skifter dermed etter hvert og blir en jambisk rytme hvor stavelsene skifter mellom lett - tung, lett - tung osv. Symboler i diktet kan være gleden barnet føler ved å bli hentet av en man er glad i og som skal ta dem med hjem.
Personen i diktet ønsker at det samme skal skje med han når han dør. Han håper og ønsker at noen skal ønske han velkommen når han dør og skal vente ved ”portenes” ende og føre han videre inn i evigheten.

Diktet skildrer først en vanlig hendelse i mange folks liv, det å bli hentet av noen som er kommet for å ta deg med hjem. I dette diktet blir et barn i førsten hentet, Sunniva. Hun løper i hendene på den hun blir hentet av, en hun er glad i, og kaster bort alt hun har i hendene og føler en sterk glede og lettelse av å bli hentet og skal hjem med sine kjære. Men hvis du ser på diktet i en større sammenheng viser diktet til en følelse av usikkerhet og hva som venter en den gangen man forlater verden. Vil ”jeg - et” også bli hentet av noe større og føle en slik lettelse og glede av å bli tatt med til et nytt sted når livet ikke lenger leves? Vil det finnes et nytt sted som venter på han? Hva vil skje med han etter døden? Vil noen ta i mot han den dagen han dør og vente på han ved porten hvor kristendommen lærer oss at gud skal dømme levende og døde? Og slippe oss inn i dødsriket eller sende oss et annet sted, som helvete? Teksten skal skildre usikkerheten og uviten vi mennesker går med hele livet og hva som vil skje med oss når vi dør. Lever sjelen videre, møter vi Gud eller blir vi gjenfødt eller blir vi til ingenting? Mange religioner gir ulike svar men en reise skal alles sjeler på allikevel. Ingen kan med sikkerhet vite hva som skjer med oss etter vi er døde, men vi har hver vår tro og forventninger om at livet har en større betydning og at døden er en del av denne prosessen, og at vi vil bli hentet og veiledet av noe viktigere og større enn oss selv.

4. Etikk: Beskriv en etisk valgsituasjon som du synes er vanskelig. Trekk inn ulike typer etiske argumenter. Ta utgangspunkt i pliktetiske, konsekvensetiske og holdningsetiske argumenter og drøft kort hvilke argumenter som veier tyngst i din tenkte situasjon.

Hvorfor så mye fattigdom og urettferdighet I verden?

Hvorfor så mye fattigdom og urettferdighet I verden?

En etisk valgsituasjon som jeg syns er veldig omfattende og vanskelig å få svar på, eller å gjøre noe med, er fattigdommen og urettferdigheten som herjer i verden! Noen ganger skulle jeg ønske vi ikke levde slik vi gjør i dag hvor penger, makt, berømmelse og innflytelse er viktig for både mennesker og samfunn. Hva med de som faller bak eller har aldri fått sjansen?
Vi er en global verden hvor alle mennesker burde telle likt uansett etnisk tilhørighet, religion¨, kjønn og farge. Vi burde tenke på at alle skal ha det godt og ikke bare noen få. Vi alle er skapt likt og ment til å dele likt. Jeg hater at vi lever i et samfunn hvor forskjeller råder og hvor størrelsen på lommeboka teller. Selv om situasjonen i de senere år har forandret seg i enkelte land, er det fortsatt enorme forskjeller mellom fattige og rike i verden. I løpet av de siste 60 årene har Vesten gjennomgått en enorm økonomisk vekstprosess, men i største delen av den samme perioden har det skjedd en dramatisk forverring i mange av de fattigste landene grunnet gjeldsbetaling til de rike landene. Urettferdigheten har ikke bare med naturgitte forskjeller og naturkatastrofer, men henger også mye sammen med ulik fordeling av makt og ressurser. Fallet i råvareprisene kan bli dratt inn her, som har ført til at mange fattige land får enda mindre enn før for varene sine. Dermed blir det større tilretteleggelse på eksport, som kan gi inntekter til å betale gjeld til de rike landene som bare vil ha mer og mer.
Hvordan skal vi da få til global rettferdighet? Rettferdigheten burde gjelde alle mennesker uansett rase, kjønn, bakgrunn, religion kultur, nasjonalitet og ikke bare noen bestemte grupper mennesker. Det er ikke rettferdig at noen er rikere enn andre og har større muligheter for å bruke ressurser som skal være ment til en hel verden, og fortsatt i den moderne, veldig demokratiske 3 verden? Absolutt ikke. Menneskene i den rike delen av verden har også fått et voksende problem med tiden, nemlig forbruk. Vi er altfor glad i materielle ting. Det nye i vår tid er at kulturen og samfunnet på en helt annen måte er preget av holdninger og handlingsmønstre som setter forbruk i sentrum og gjør det til selve meningen med livet, vi er blitt et forbrukersamfunn. De blir skapt gjennom mediene og reklame at lykken finnes i å eie de rette tingene. Men er dette det virkelige kilden til lykke og et fredelig, rettferdig samfunn? Ikke i det hele tatt. Det er livet, menneskene du er glad i og de handlinger du gjør som gir deg lykke. Det å være human og leve et liv som er bra for deg og andre, er noe vi burde streve etter, det at alle kan ha det like bra som deg selv.
I dag lever en milliard mennesker under fattigdomsgrensen som Verdensbanken har satt opp. Er dette en rettferdig verden? Burde det vare en rett at rike gir til de fattige, eller er slik hjelp uttrykk for veldedighet? Og gir veldedighetspengene nok til det grunnleggende behovene for å kunne leve? Heldigvis har vi noen organisasjoner som har ansvaret og kjemper for global rettferdighet som FN og Verdensbanken. Dette er også en kamp vi andre mennesker av denne verden burde stå sammen for! Hvorfor viker vi unna en plikt som ligger i oss selv, det å hjelpe hverandre? Det vet ikke jeg. Vi mennesker er sammensatte og forskjellige, men en oppgave burde vi alle ha felles, det å hjelpe sin neste og ha den fornuft at hvert menneske er like mye verdt, og burde ha krav på det samme som en selv.

3. Bildetolkning. Bruk veiviseren på bakerste perm i boken din og analyser bildet som er limt inn her. Artisten og tid på maleriet er ukjent.

Dette bildet kan mange ha sine egne meninger og assosiasjoner til, siden artist og maler til dette bildet er ukjent står man nokså alene og må bruke egne kunnskaper til å forstå bildets mening. Jeg tror bildet viser til kristendommen siden mannen på bildet minner veldig om Jesus. Men i tilegg holder han et gevær. Bildet kan ha blitt laget for å vise kristendommens makt over mennesker opp gjennom tidene, og hvordan den for mange har skapt både gleder, mening, trusler og sorger.

Når jeg ser på bildet så ser jeg en mann, antageligvis Jesus, som sitter på en stein og holder et gevær i den venstre hånden. Bak han er det stille vann, en skog, høye fjell og solnedgang. Han har på seg en hvit kjole med en brun kappe over seg. Han har et rolig blikk men siden han titter mot høyre kanskje han er på vakt mot noe, eller venter på noe?
Symbolet i teksten kan være at det er Jesus vi har å gjøre med som blir forbinnet med noe godt og beundringsverdig blant kristne, nemlig at han er Guds sønn som ofret seg for menneskene. Men hvorfor holder han et gevær? Kan det være et symbol på truende makt, ødeleggelse, vaksomhet, overtalelse, eller annet negativt? Eller viser det til varsomhet og beskyttelse mot truende fiender? Men vold har jo aldri vært svaret så hvorfor ty til det? Kanskje maleren vil vise oss til hvordan mennesker har oppført seg mot hverandre opp gjennom tidene og lagt vold og makt for kontroll av mennesker og samfunn og brukt sine egne tolkninger av religioner til å ”redde folk” eller forklare hvordan man skal praktisere religioner ut ifra Guds og allmenn vilje ved å følge hellige tekster? Mennesker hadde ikke rett før i tiden til å tolke slike tekster selv, det gjorde de som hadde makt og innflytelse og som visste bedre.

Bildet har både lyse og mørke farger. Halvparten av bildet har en lys fremtone som gjør Jesus skikkelsen mer synelig ved at sollyset fra venstre hjørnet treffer han og gjør han sentral i bildet. Geværet på en annen måte er mer gjemt og har mørke framtoner ved seg. Det lar seg ikke ses så tydelig. De lyse og mørke fargene går egentlig over i hverandre og blir ett. Personen på bildet hvor sollyset treffer blir dermed det øye fanger først opp.

Det er vanskelig å si noe om det konkrete budskapet i teksten men Jesus indikerer makt, innflytelse og noe som er allmenn kjent. Han er en viktig person i kristendommen og dermed viktig for den religionen. Det at en så viktig person holder et gevær kan si noe om maktbruken samfunnet har brukt for å vise til religioner og troen om det som er rett for allmennheten. Religion er en stor del av menneskers liv og har alltid vært det. Om den har til alle tider vært praktisert riktig er nok ikke sant. Den har blitt misbrukt og praktisert til å underkaste mennesker som ikke har samme mening eller tilhørighet som resten. Religion har skapt makt og innflytelse men også gitt mennesker veiledning og trøst i en verden som ikke alltid har så mye svar. Så vi kan enten tolke bildet som noe vondt, at religion undertrykker mennesker og skaper mye strid, eller at religionen er der for oss når vi trenger noen eller svar, og passer på at alle har beskyttelse? Men våpen er aldri svaret på noen konflikter, det er ikke riktig å ty til strid og konflikter for å oppnå egne vinninger, eller undertrykke andre mennesker fordi de er ukjente og ikke like deg.

2. Hva ved hinduismen gjorde størst inntrykk? Begrunn svaret.

Det ved hinduismen som gjorde mest inntrykk eller som jeg syns var veldig interessant var dem syn på verdenshistorien. Det var spennende slik de tenkte og fascinerende at de hadde en eksakt dato for hver gang jorden ble til og gikk til grunne, og fortsatte slik.

- Hinduistene mener det er en fysisk verden som skapes, og som går til grunne mange ganger, eksakt så mener de at det er 4320 000 år mellom skapelse og undergang.
Når verden er nyskapt, fungerer den etter den guddommelige orden (dharma), som guden Brahma har lagt ned i verden. Men etter hvert så får nedbrytende og onde krefter innflytelse. Da kommer Vishnu inn i verden i form av avatarer og beseirer de onde kreftene. Etter hvert som denne prosessen gjentas, fungerer verden stadig dårligere og til slutt må guden Shiva ødelegge verdenen for at Brahma skal kunne gi den en ny start. Verden betraktes som gudens kropp, og Vishnu framstilles noen ganger som universets kropp. Den fysiske kroppen er forgjengelig og står derfor i motsetning til den guddommelige verdenssjelen(Brahman), som er evig og uforanderlig. Den fysiske verden har ikke en virkelig eksistens, den er egentlig bare en illusjon.

Oppgaver høsten 2008:

1. Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre av filosofene i kapittel 16.
Platon: Platons menneskesyn er preget av det skarpe skillet mellom den fullkomne ideverden og den ufullkomne sansbare verden. Både menneskers sjel og menneskets legme består av 3 deler mener Platon. Legemet kan deles inn i hode, bryst og underkropp. sjelen har også 3 deler og den delen som svarer til hodet, og det som skal styre mennesket, er fornuften eller tenkingen. Viljen svarer til brystet mens begjæret til underkroppen. Han mener også at mennesket i seg selv består av grunnleggende dybder eller etiske holdninger og som samsvarer med det mennesket består av; visdom som hører sammens med hodet og fornuften, motet hører sammen med brystet og viljen, mens begjæret svarer til underlivet.
Platon var veldig opptatt av rettferdighet i samfunnet og et rettferdig samfunn for han var; et samfunn hvor harmoni mellom de 3 sosiale gruppene i samfunnet, hvor hver gruppe mennesker gjør sine egne arbeidsoppgaver og hører hjemme. Platon mente også at kvinner kunne innha viktige stillinger i samfunnet. Hans vekt på likestilling mellom menn og kvinner skapte en god del reaksjoner i samtiden, i og med at at det var vanlig å oppfatte mannen som den ledende. Platons likestilling av mennesker hang sammen med at han ikke så på kroppen som viktig, og dermed spiltre ikke de bilogiske forskjellene mellom kjønnene noen stor rolle.

Simone de Beauvoir: Simone var opptatt av den enkeltes etiske ansvar ovenfor seg selv. Ethvert menneske har ansvar for å bruke sin frihet gjennom det valg en tar.
Simon de Beauvoir er veldig kjent for sin eksistensalistiske filosofi i feministisk retning.
Hun var veldig opptatt av kvinners situasjon i samfunnet og mente at gjensidig anerkjennelse mellom autonome og frie personer, både i samfunnet generelt og i forhold mellom kjønnene, bare er mulig hvis dette idealet er fundert på en grunnleggende jurdisk, sosial og økonomisk likhet.
Målet må være at kvinners og menns muligheter som aktører blir de samme i realitetens verden, og ikke bare på papiret.
Hun mente at kvinners posisjon skulle bli styrket i en så mannsdominert verden, og ikke bli sett på som mindreverdige samfunnet og mannen. Kvinnen blir dermed fremmedgjort ved at hun er blitt et objekt for mannen og at det er mannen som bestemmer hvordan kvinnen oppfattes. Han er subjektiv, men hun er blitt "den andre" mente Simone om kvinners situasjon. Simone mente at nå var det på tide kvinnene tok egen valg og bestemte selv over deres livsituasjon og ønsker slik menn hadde gjort gjennom århundrer. Kvinner og menn skulle være likestilte, selvom det var forskjell mellom kjønnene. Det var både en umoralsk og urettferdig måte å bruke kjønnsrollene til å utnytte kvinner. Simone de Beauvoir hadde 2 misfortsåeler hun mente vi måtte unngå og det var; den ene ideen om at kvinner må bli som menn for å kunne være frie og uavhengig og den andre var at tendensen til passivisering, den tradisjonnelle oppdragelsen til kvinnerollen, kvinner måtte istdenfor bli oppdratt til å også ta ansvar for verden, men utifra deres egenart som kvinner.

Mahatma Ghandi: var en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han var opptatt av kvinner ikke bare hadde sine plasser i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn på alle områder i livet, også i samfunnet og politikken. Mange kvinner hadde ledende roller i Ghandis bevegelse og han la vekt på å opptre i kvinnegrupper overalt i India. Han kjempet sterk for at ingen menneske uansett, kjønn , tro eller farge skulle bli undertrykt eller bli behandelt urettferdig. "Vi var alle like i Guds/Sannhetens øyne".

Livsbudsjett

Et liv uten..

Et liv uten menig, hva er vel det?
uten familie, kjærlighet... det viktigste?
et liv med ingen omsorg og tro,
ville vi ha klart oss mon'tro ?
hvor ville vi ha vært hvis vi ikke fikk noe til å skje?
ville vi bare vandret av sted, uten en bekymring eller stedsfortred?
hvor ville du ha vært uten kunnskap og spørsmål? ville du aldri ha funnet noe svar?
ville du aldri delt din erfarenhet? med mennesker som trenger veiledning og sikkerhet?
uten følelser hvordan hadde vi fungert? jeg kunne ikke tenke meg med den følelshet!
hvor hadde vi vært uten kjærlighet?, ville vi ha blitt fanget og levd med usikkerhet?
ville vi ha blitt kalde og blå, uten noen til å forstå?
ville vi ha sørget når livet gikk oss i mot? eller rette opp den feil man engang lot begå?

Hvor søker man trøst når man har godt lei, da er familie og venner alltid hos deg.
Et liv uten sorger det fins nok nei, men sorgene fører deg på en helt ny vei.
Tro du er her for å være til, for ingening skjer helt uten grunn!
gjør verden litt bedre når du er til stede, og ønsk deg et liv med ulik glede!
For et liv får du gratis, som du selv skal forme.
Men det er opp til deg selv å gjøre deg fortjent det!