
Hvorfor så mye fattigdom og urettferdighet I verden?
Hvorfor så mye fattigdom og urettferdighet I verden?
En etisk valgsituasjon som jeg syns er veldig omfattende og vanskelig å få svar på, eller å gjøre noe med, er fattigdommen og urettferdigheten som herjer i verden! Noen ganger skulle jeg ønske vi ikke levde slik vi gjør i dag hvor penger, makt, berømmelse og innflytelse er viktig for både mennesker og samfunn. Hva med de som faller bak eller har aldri fått sjansen?
Vi er en global verden hvor alle mennesker burde telle likt uansett etnisk tilhørighet, religion¨, kjønn og farge. Vi burde tenke på at alle skal ha det godt og ikke bare noen få. Vi alle er skapt likt og ment til å dele likt. Jeg hater at vi lever i et samfunn hvor forskjeller råder og hvor størrelsen på lommeboka teller. Selv om situasjonen i de senere år har forandret seg i enkelte land, er det fortsatt enorme forskjeller mellom fattige og rike i verden. I løpet av de siste 60 årene har Vesten gjennomgått en enorm økonomisk vekstprosess, men i største delen av den samme perioden har det skjedd en dramatisk forverring i mange av de fattigste landene grunnet gjeldsbetaling til de rike landene. Urettferdigheten har ikke bare med naturgitte forskjeller og naturkatastrofer, men henger også mye sammen med ulik fordeling av makt og ressurser. Fallet i råvareprisene kan bli dratt inn her, som har ført til at mange fattige land får enda mindre enn før for varene sine. Dermed blir det større tilretteleggelse på eksport, som kan gi inntekter til å betale gjeld til de rike landene som bare vil ha mer og mer.
Hvordan skal vi da få til global rettferdighet? Rettferdigheten burde gjelde alle mennesker uansett rase, kjønn, bakgrunn, religion kultur, nasjonalitet og ikke bare noen bestemte grupper mennesker. Det er ikke rettferdig at noen er rikere enn andre og har større muligheter for å bruke ressurser som skal være ment til en hel verden, og fortsatt i den moderne, veldig demokratiske 3 verden? Absolutt ikke. Menneskene i den rike delen av verden har også fått et voksende problem med tiden, nemlig forbruk. Vi er altfor glad i materielle ting. Det nye i vår tid er at kulturen og samfunnet på en helt annen måte er preget av holdninger og handlingsmønstre som setter forbruk i sentrum og gjør det til selve meningen med livet, vi er blitt et forbrukersamfunn. De blir skapt gjennom mediene og reklame at lykken finnes i å eie de rette tingene. Men er dette det virkelige kilden til lykke og et fredelig, rettferdig samfunn? Ikke i det hele tatt. Det er livet, menneskene du er glad i og de handlinger du gjør som gir deg lykke. Det å være human og leve et liv som er bra for deg og andre, er noe vi burde streve etter, det at alle kan ha det like bra som deg selv.
I dag lever en milliard mennesker under fattigdomsgrensen som Verdensbanken har satt opp. Er dette en rettferdig verden? Burde det vare en rett at rike gir til de fattige, eller er slik hjelp uttrykk for veldedighet? Og gir veldedighetspengene nok til det grunnleggende behovene for å kunne leve? Heldigvis har vi noen organisasjoner som har ansvaret og kjemper for global rettferdighet som FN og Verdensbanken. Dette er også en kamp vi andre mennesker av denne verden burde stå sammen for! Hvorfor viker vi unna en plikt som ligger i oss selv, det å hjelpe hverandre? Det vet ikke jeg. Vi mennesker er sammensatte og forskjellige, men en oppgave burde vi alle ha felles, det å hjelpe sin neste og ha den fornuft at hvert menneske er like mye verdt, og burde ha krav på det samme som en selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar