mandag 25. mai 2009
lørdag 23. mai 2009
6. Juni: Sammenlign den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam.
Jesus VS Muhammed
Da Muhammed ble stilt hva Islam var svarte han: trosbekjennelsen, bønnene, fasten, pilgrimsreisen og velferdsbidraget som svar og kjernen i den religiøse retningen kalt Islam og som omfatter flere millioner mennesker i dag. I følge Islam åpenbarte Allah sin vilje til menneskene og dette gjennom profeten Muhammed, lik Gud gjorde gjennom engelen Gabriel for Maria da hun ble gitt oppgaven om å føde Guds sønn, Jesus.
Mange av Islams etiske regler blir hentet ut av fortellingene om profeten Muhammed, som er den mest sentral personen i Islams lære og tro. Muhammed ble både religiøst og politisk aktiv gjennom sitt liv og fikk flere tilhengere og åpenbaringer men i førsten ble de møtt med forkynnelse og motstand fra folket. Da hans viktigste beskytter døde flyktet han til den hellige byen Yatrib. Her tok Muhammed og hans menn over og fikk folket til å praktisere Islam og se på Allah som den eneste og sanne Gud. Muhammed ble en mektig politisk og militær lederskikkelse, og tok tilslutt makten tilbake i byen Mekka. Da han døde etterlot han seg et samfunn som måtte finne ut av hvordan de skulle videreføre hans verk. Mange hundre år senere ble de hellige skriftene; koranen(budskapet Muhammed forkynte) og Hadith(samlinger av fortellinger om hva han gjorde og sa utover å forkynne budskapet) skrevet ned og brukt som retningslinjer for muslimer verden over. Muhammed var både den viktigste profeten og lovverket i Islam følger koranene og Muhammed sunna, i trosbekjennelsen som er en sentral og viktig del av muslimers liv blir disse ord sagt fram: det finnes ingen Gud uten Allah og Muhammed er hans sendebud”. Muhammed grunnla også Islam og byen Mekka som dets sentrum for alle religiøse muslimer i verden og hans liv er en viktig representant for andre muslimers liv og utfoldelse innen religionen. Ulike høytider er også knyttet til Muhammeds liv og lære.
Jesus vokste opp i Nasaret og ble fortalt av sin mor ”jomfru Maria” og far Josef at han var Guds enbårne sønn. Etter at han ble døpt av døperen Johannes mellom år 26 og 28, samlet han disipler rundt seg og dro rundt som predikant.. Han ble dømt til døden og henrettet ved korsfestelse grunnet hans utsagn og provokasjon mot det jødiske folk ved å kalle seg Guds sønn og frelser. Men den 3 dag sto han opp fra det døde, tok med seg menneskenes synder og sitter nå ved Guds høyre hånd, han gav troen på evig liv til de som trodde på han og den allmektige Gud.
Det nye testamentet som blir brukt sammen med det gamle testamentet i kristendommen skal forklare hva som skjedde ved Jesus død: det at han er verdens frelser, Gud sønn og døde og tok straffen for menneskers opprør mot Gud og deres manglende tilitt til ham. Dette feires også ved påsketider til minne om Jesus siste dager og julen feires ved at det var da han ble født. Kristen etikk med de ti bud og nestekjærlighet med Jesus som forbilde er en sentral rolle i den etiske dimensjonen i kristendommen. I kristendommen, og som Islam oppnår man frelse ved å tro på de hellige profetene Jesus og Muhammed; bare at i kristendommen er man gitt frelse de som tror på han mens i Islam må man gjøre seg fortjent til den og allikevel ikke vite sikkert om man er sikret plass i himmelen.
I føle det nye testamentet skal tiden en dag stanses og historien avsluttes, tegnet på dette er at Jesus skal komme tilbake som den seirende Messias og være tilstedet med sin allmakt på en slik måte at man skal se at han er Gud. En ny himmel og jord skal skapes, syndefalles tidsalder skal være forbi og det er ikke noe som skiller Gud framenneskene mer.
Jesus VS Muhammed
Da Muhammed ble stilt hva Islam var svarte han: trosbekjennelsen, bønnene, fasten, pilgrimsreisen og velferdsbidraget som svar og kjernen i den religiøse retningen kalt Islam og som omfatter flere millioner mennesker i dag. I følge Islam åpenbarte Allah sin vilje til menneskene og dette gjennom profeten Muhammed, lik Gud gjorde gjennom engelen Gabriel for Maria da hun ble gitt oppgaven om å føde Guds sønn, Jesus.
Mange av Islams etiske regler blir hentet ut av fortellingene om profeten Muhammed, som er den mest sentral personen i Islams lære og tro. Muhammed ble både religiøst og politisk aktiv gjennom sitt liv og fikk flere tilhengere og åpenbaringer men i førsten ble de møtt med forkynnelse og motstand fra folket. Da hans viktigste beskytter døde flyktet han til den hellige byen Yatrib. Her tok Muhammed og hans menn over og fikk folket til å praktisere Islam og se på Allah som den eneste og sanne Gud. Muhammed ble en mektig politisk og militær lederskikkelse, og tok tilslutt makten tilbake i byen Mekka. Da han døde etterlot han seg et samfunn som måtte finne ut av hvordan de skulle videreføre hans verk. Mange hundre år senere ble de hellige skriftene; koranen(budskapet Muhammed forkynte) og Hadith(samlinger av fortellinger om hva han gjorde og sa utover å forkynne budskapet) skrevet ned og brukt som retningslinjer for muslimer verden over. Muhammed var både den viktigste profeten og lovverket i Islam følger koranene og Muhammed sunna, i trosbekjennelsen som er en sentral og viktig del av muslimers liv blir disse ord sagt fram: det finnes ingen Gud uten Allah og Muhammed er hans sendebud”. Muhammed grunnla også Islam og byen Mekka som dets sentrum for alle religiøse muslimer i verden og hans liv er en viktig representant for andre muslimers liv og utfoldelse innen religionen. Ulike høytider er også knyttet til Muhammeds liv og lære.
Jesus vokste opp i Nasaret og ble fortalt av sin mor ”jomfru Maria” og far Josef at han var Guds enbårne sønn. Etter at han ble døpt av døperen Johannes mellom år 26 og 28, samlet han disipler rundt seg og dro rundt som predikant.. Han ble dømt til døden og henrettet ved korsfestelse grunnet hans utsagn og provokasjon mot det jødiske folk ved å kalle seg Guds sønn og frelser. Men den 3 dag sto han opp fra det døde, tok med seg menneskenes synder og sitter nå ved Guds høyre hånd, han gav troen på evig liv til de som trodde på han og den allmektige Gud.
Det nye testamentet som blir brukt sammen med det gamle testamentet i kristendommen skal forklare hva som skjedde ved Jesus død: det at han er verdens frelser, Gud sønn og døde og tok straffen for menneskers opprør mot Gud og deres manglende tilitt til ham. Dette feires også ved påsketider til minne om Jesus siste dager og julen feires ved at det var da han ble født. Kristen etikk med de ti bud og nestekjærlighet med Jesus som forbilde er en sentral rolle i den etiske dimensjonen i kristendommen. I kristendommen, og som Islam oppnår man frelse ved å tro på de hellige profetene Jesus og Muhammed; bare at i kristendommen er man gitt frelse de som tror på han mens i Islam må man gjøre seg fortjent til den og allikevel ikke vite sikkert om man er sikret plass i himmelen.
I føle det nye testamentet skal tiden en dag stanses og historien avsluttes, tegnet på dette er at Jesus skal komme tilbake som den seirende Messias og være tilstedet med sin allmakt på en slik måte at man skal se at han er Gud. En ny himmel og jord skal skapes, syndefalles tidsalder skal være forbi og det er ikke noe som skiller Gud framenneskene mer.
5. Mai: Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet. Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?
Det Gamle testamentet:
- bygger på muntlige og skriftlige fortellinger fra det gamle Israel og er skrevet ned fra ca år 900 – 400 f.kr. 39 bøker til sammen.
- Skrevet på hebraisk
Deles i 4 grupper:
Mosebøkene – begynner med skapelsen og syndefallet og fortellingene om Israels fedre: Abraham, Isak, Jakob, Josef, Israels folk – faraoen – Moses.
De historiske bøkene – om at Israels folket etter ørkenvandringen inntok det landet Gud hadde lovet Abraham.
Profetbøkene – 16 bøker til sammen - forteller om profeter som var kritisk til kongene.
De poetiske bøkene – sammensatt gruppe bøker – salmenes bok med 150 salmer som ble brukt i gudstjeneste i templet(mest kjent)
Det Nye testamentet:
- skrevet fra ca år 50 e.kr til ca år 100 og bygger på muntlige beretninger om Jesus og de første kristne.
- Skrevet på gresk
Deles i 4 grupper:
Evangelieskriftene – ”godt budskap” – finnes bare et godt Budskap om Jesus Kristus: Matteus, Markus, Lukas og Johannes – handler om Jesus liv, hans siste dager, døden ved korsfestelse og oppstandelsen.
Apostlenes gjerninger – fortsettelse av evangeliet etter Lukas og har samme forfatter – beskriver ukirkens historie og den første misjonsvirksomheten – beretninger om Jesu himmelfart og den første pinsen.
Brevene – skrevet til menigheter i middelhavsområdet og til enkelt personer – Paulus forfatter av 13 av de 21 brevene à skrev for å rettlede menighetene han hadde besøkt og drøftet problemer som oppstod.
Johannes’ åpenbaring – siste boka i bibelen – mange gammeltestamentlige allusjoner - første delen av boka er brev til ulike menigheter og er skrevet for å trøste og formane dem i en vanskelig tid – andre del følger en beskrivelse av hva som skal skje når jorda går under og Guds rike blir opprettet og det onde i verden blir utryddet.
Det nye testamentet er anerkjent av kirken, mens kirken har anerkjent svært lite av Det gamle testamentet. Det gamle testamente er jødedommens hellige skrift og omhandler derfor Jødene, og som den eldste del av bibelen også del av kristendommens hellige skrift, men kristendommen har valgt å se mer på det nye testamentet som tar for seg de første kristne historiene. Det gamle testamentet er identisk med en del av de jødiske Thora-rullene.
Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?
Spørsmålet om Bibelen er Guds ord eller ikke kan verken avbekreftes eller bekreftes. Det er heller snakk om en overbevisning om det er på den måten Gud gjør seg kjent for menneskene i dag. Mange ser på bibelen i dag som Guds ord fordi den handler om Guds handlinger i historien, og det Gud gjorde gjennom Jesus Kristus. Problemet oppstår mellom troende og vitenskapsfolk, Fordi konflikt mellom disse er en slags ”to slags tro” - en tro som bygger på et naturvitenskapelig aksiom, og en tro som bygger på Guds åpenbaring. Mens dokumenterte vitenskapelige kunnskapskildene fortsetter å vokse og oppdateres, sverger religionen til gamle kilder – kilder som ikke oppdateres fordi religionen ikke lærer nye ting. Den kristne kirken baserer all sin tillit til, all sin tro og all sin overbevisning på Bibelen, en samling urgamle skrifter fra mange kilder, og som av kirken anses å være komplette og ikke åpne for spørsmål ettersom den omfatter "den guddommelig inspirerte, ufeilbare og absolutte Guds ord". Men mennesket er født med en tanke som er i stand til kritisk å spørre om det virkelig kan være slik – en evne formodentlig tildelt mennesket av Gud. Menneskeslekten beveger seg på denne måten mot en bedre og klarere forståelse av de ulike aspektene ved det jordiske livet. Men det beveger seg ikke nærmere en bedre og klarere forståelse av den oversanselige verden, da religionen hovedsakelig hviler på tro, og ikke fornuft. Så man må rett og slett basere seg på at det Bibelen forteller, om hva Gud har sagt, gjort og åpenbart, og velge selv om man tror eller ikke, for hvem kan med 100 % sikkert vite? Akkurat som ved spørsmålet om hvorfor vi er til..?
4. April: Sunni, Sjia og Sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse.
SJIA MUSLIMENE: fant sine ledere blant Mohammeds etterfølgere og byttet ut kalif tittelen med imam, som betyr leder. Ali, Hasan og Husain ble regnet som de 3 første imamene. Imamene ble sett på som en inspirert leder som kunne få og formidle ny innsikt, selv om han ikke var en ny profet. Sjia fikk også egne høytider, den viktigste av denne var Ashura. Det er den høytiden da minnes sjiamuslimene slaget ved karbala hvor den tredje imamen Hussain ble drept. Denne høytiden markeres like etter nyttår, en måneds tid etter pilgrimsreisen.
Sjia splittet opp i flere grupper – hvor den grunnleggende årsaken til uenigheten lå i ”hvem var den rettmessige imamen?”. Imamen skulle utpekes av sin forgjenger, og noen ganger ble det uenighet om hva som var forgjengerens siste vilje.
Hovedretningen innen sjia kalles tolver – retningen à hvor det er 12 imamer som sto fram à den 12 imamen skjulte seg umiddelbart etter han hadde tiltrådt, og den siste tiden kommuniserte han med den troende gjennom en serie mellom menn à I dag er den 12 imamen kalt den store skjul og er uten kontakt med den troende à statsreligion i Iran men finnes også i Irak og Aserbajdsjan.
Sjuer - retningen à ”hvem var den sjuende imamen?” à holder på Ismail/ Ismali à mener en viktig del av islams lære formidles gjennom en hemmelig overlevering som bare de innvidde kjenner til. à utbredt på det Indiske subkontinentet.
SUNNI MUSLIMENE: 85 % av alle muslimer hører til sunniretningen. Ikke delt opp i nye konfesjoner grunnet en metode utviklet på 800 – tallet à den lærde Ash – shafi la fram et forslag om felles måte å arbeide på = utforming av islams lære og lovregler fra fire kilder; koranen, Muhammed sunna, enighet og analogi(samsvar med noe annet)
- koranen var selvskrevet – regnes som evig og uskapt.
- Muhammeds sedvane(sunna) forpliktende for muslimer
- Hvis de troende var enige i en sak så kunne man regne enigheten i en sak som en garanti for at man skjønte sikkert Allahs vilje.
- Når nye problemstillinger dukket opp så kunne man forsøke å løse disse med etablert lære.
SUFISMEN: Er navnet på den Islamske mystikken og den oppstod som en reaksjon på de lærdes sterke fokus på formuleringen av den rette lære og de rette lovbestemmelsene. Og la hovedvekten på opplevelsesdimensjon. De utviklet ulike former for meditasjon som skulle bringe dem i direkte kontakt med Allah, og forene dem med han. De mediterte gjerne over en eller flere av Allahs 99 navn og regnet med at det brakte dem i nær kontakt med Allah selv.
SJIA MUSLIMENE: fant sine ledere blant Mohammeds etterfølgere og byttet ut kalif tittelen med imam, som betyr leder. Ali, Hasan og Husain ble regnet som de 3 første imamene. Imamene ble sett på som en inspirert leder som kunne få og formidle ny innsikt, selv om han ikke var en ny profet. Sjia fikk også egne høytider, den viktigste av denne var Ashura. Det er den høytiden da minnes sjiamuslimene slaget ved karbala hvor den tredje imamen Hussain ble drept. Denne høytiden markeres like etter nyttår, en måneds tid etter pilgrimsreisen.
Sjia splittet opp i flere grupper – hvor den grunnleggende årsaken til uenigheten lå i ”hvem var den rettmessige imamen?”. Imamen skulle utpekes av sin forgjenger, og noen ganger ble det uenighet om hva som var forgjengerens siste vilje.
Hovedretningen innen sjia kalles tolver – retningen à hvor det er 12 imamer som sto fram à den 12 imamen skjulte seg umiddelbart etter han hadde tiltrådt, og den siste tiden kommuniserte han med den troende gjennom en serie mellom menn à I dag er den 12 imamen kalt den store skjul og er uten kontakt med den troende à statsreligion i Iran men finnes også i Irak og Aserbajdsjan.
Sjuer - retningen à ”hvem var den sjuende imamen?” à holder på Ismail/ Ismali à mener en viktig del av islams lære formidles gjennom en hemmelig overlevering som bare de innvidde kjenner til. à utbredt på det Indiske subkontinentet.
SUNNI MUSLIMENE: 85 % av alle muslimer hører til sunniretningen. Ikke delt opp i nye konfesjoner grunnet en metode utviklet på 800 – tallet à den lærde Ash – shafi la fram et forslag om felles måte å arbeide på = utforming av islams lære og lovregler fra fire kilder; koranen, Muhammed sunna, enighet og analogi(samsvar med noe annet)
- koranen var selvskrevet – regnes som evig og uskapt.
- Muhammeds sedvane(sunna) forpliktende for muslimer
- Hvis de troende var enige i en sak så kunne man regne enigheten i en sak som en garanti for at man skjønte sikkert Allahs vilje.
- Når nye problemstillinger dukket opp så kunne man forsøke å løse disse med etablert lære.
SUFISMEN: Er navnet på den Islamske mystikken og den oppstod som en reaksjon på de lærdes sterke fokus på formuleringen av den rette lære og de rette lovbestemmelsene. Og la hovedvekten på opplevelsesdimensjon. De utviklet ulike former for meditasjon som skulle bringe dem i direkte kontakt med Allah, og forene dem med han. De mediterte gjerne over en eller flere av Allahs 99 navn og regnet med at det brakte dem i nær kontakt med Allah selv.
3. Mars: Bruk "Religionens Dimensjoner" (Tro og Tanke: 52) og vurder to religioner ut ifra disse.
Hinduismens dimensjoner:
Den rituelle dimensjonen kommer til uttrykk i hinduismen gjennom de 3 frelsesveiene, gjerningenes vei, innsiktenes vei og kjærlighetens vei, og som handler om fest, ofring, meditasjon og tilbedelse. Tilbedelse fører ofte til sterke personlige erfaringer, og dermed hører opplevelsesdimensjonen nært sammen med den rituelle dimensjonen i hinduismen. Når tilbedelsen foregår i templer, og hinduer ofrer blomstrer eller frukt til gudene, bringes også den materielle dimensjon inn. Fortellingene om Gudene, bringes også inn i den materielle dimensjon. Fortellingene om gudene og gudinnene fra hinduismens hellige tekster har viktige roller i forbindelse med tilbedelsen, så fortellingsdimensjonen er derfor viktig. På grunnlag av fortellingene utvikles også læren om gudene og verden, menneskene og frelsen. Læredimensjonen gir oversikt, selv om den ikke er like sentral i hinduismen som i enkelte andre religioner. Læren har også betydning for hvordan man mener mennesker bør leve, og den etiske dimensjonen er en naturlig følge av det. En del av etikken omhandler oppdelingen i sosiale klasser og kaster, som er viktige elementer i hinduismens sosiale dimensjoner.
Kristendommens dimensjoner:
Kristendommens rituelle side kan bla komme til utrykk gjennom feiring av høytider og gudstjenester, og disse ritene settes inn i livets sammenheng ved dåp i Jesus Kristus navn hvor barnet markerer fellesskapet med Jesus og den kristne kirke, konfirmasjon som er en velsignelses handling i Kristi navn og gravferdsritualet som utrykker håpet om oppstandelse, slik Jesus stod opp fra det døde.
Opplevelsesdimensjonen spenner over alt fra å oppleve mening med livet og Guds nærvær gjennom bønn til å angre på synder og glede seg over frelsen. Fortellingsdimensjonen er særlig rik i den kristne religion fordi kristendommens hellige tekst, Bibelen, består av en stor del av fortellinger om hvordan Gud griper inn i Israels historie(det gamle testamentet) og om hva Jesus sa og gjorde(det nye testamentet). Læren og refleksjon over læren er viktig når det gjelder forklaringen av troens sentrale innhold. Teologene snakker i den forbindelse gjerne om dogmatikken eller troslæren. Kristen etikk med de 10 bud og nestekjærlighet med Jesus som forbilde er sentral i den etiske dimensjonen. Den sosiale dimensjonen, som gjelder det kristne fellesskapet, er organisert i ulike kirkesamfunn som den romersk – katolske kirke, den ortodokse kirke, den lutherske kirke og pinsebevegelsen.
Hinduismens dimensjoner:
Den rituelle dimensjonen kommer til uttrykk i hinduismen gjennom de 3 frelsesveiene, gjerningenes vei, innsiktenes vei og kjærlighetens vei, og som handler om fest, ofring, meditasjon og tilbedelse. Tilbedelse fører ofte til sterke personlige erfaringer, og dermed hører opplevelsesdimensjonen nært sammen med den rituelle dimensjonen i hinduismen. Når tilbedelsen foregår i templer, og hinduer ofrer blomstrer eller frukt til gudene, bringes også den materielle dimensjon inn. Fortellingene om Gudene, bringes også inn i den materielle dimensjon. Fortellingene om gudene og gudinnene fra hinduismens hellige tekster har viktige roller i forbindelse med tilbedelsen, så fortellingsdimensjonen er derfor viktig. På grunnlag av fortellingene utvikles også læren om gudene og verden, menneskene og frelsen. Læredimensjonen gir oversikt, selv om den ikke er like sentral i hinduismen som i enkelte andre religioner. Læren har også betydning for hvordan man mener mennesker bør leve, og den etiske dimensjonen er en naturlig følge av det. En del av etikken omhandler oppdelingen i sosiale klasser og kaster, som er viktige elementer i hinduismens sosiale dimensjoner.
Kristendommens dimensjoner:
Kristendommens rituelle side kan bla komme til utrykk gjennom feiring av høytider og gudstjenester, og disse ritene settes inn i livets sammenheng ved dåp i Jesus Kristus navn hvor barnet markerer fellesskapet med Jesus og den kristne kirke, konfirmasjon som er en velsignelses handling i Kristi navn og gravferdsritualet som utrykker håpet om oppstandelse, slik Jesus stod opp fra det døde.
Opplevelsesdimensjonen spenner over alt fra å oppleve mening med livet og Guds nærvær gjennom bønn til å angre på synder og glede seg over frelsen. Fortellingsdimensjonen er særlig rik i den kristne religion fordi kristendommens hellige tekst, Bibelen, består av en stor del av fortellinger om hvordan Gud griper inn i Israels historie(det gamle testamentet) og om hva Jesus sa og gjorde(det nye testamentet). Læren og refleksjon over læren er viktig når det gjelder forklaringen av troens sentrale innhold. Teologene snakker i den forbindelse gjerne om dogmatikken eller troslæren. Kristen etikk med de 10 bud og nestekjærlighet med Jesus som forbilde er sentral i den etiske dimensjonen. Den sosiale dimensjonen, som gjelder det kristne fellesskapet, er organisert i ulike kirkesamfunn som den romersk – katolske kirke, den ortodokse kirke, den lutherske kirke og pinsebevegelsen.
2. Februar: Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand: "Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potterer én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vendertilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)
I en verden hvor mennesker er så splittet i sin tro kan det være lett å få en lengsel etter de svar og spørsmål man før stilte seg ved religionen. Mye takket være evolusjonsteorien, Darwin, og et samfunn som stadig har vært i utvikling fra tidenes morgen. Mennesket er utformet med en evige søken etter kunnskap, viten og fornuft. De er blitt mer tørste etter den virkelige sannheten og ikke de myter og fortellinger som de hellige bøkene i ulike religioner som det kanskje holdt med før, og som i dag gir et litt svak svar på. Mennesker er hele tiden i søken etter noe mer og etter å finne løsninger på livets gåter. Så en religiøs lengsel er dermed blitt til ved at man ikke helt hva man vil velge å tro lenger? Skal jeg følge den riktige vei eller den mest fornuftige? I vårt moderne samfunn har vi et vidt spekter av ulike trosretninger og det er ikke alltid like lett å finne sin vei i dette store fellesskapet..
Fantasy sjangeren har kommet til ved at den er en sjanger som åpner opp for dimensjonelle verdener, hvor følelser og spirituelle fantasier og utrykker kan komme til som man kanskje ikke før har villet delt med noen. Fantasy sjangeren kan ofte være personlig og sette liv i sin egen fantasi. Fantasy litteraturen bringer ofte leseren inn i en spennende verden full av magi, udødelighet og fantastiske skikkelser, ulik vår egen. Eventyr, myter og legender er viktige inspirasjonskilder til fantasylitteraturen, så vel som religiøs litteratur om viktige profeter, historiske hendelser osv.. Med fantasy så flykter man på en måte inn i en egen verden bort fra den vi kjenner selv og lever i, og vi kan få utspring for våre dypeste følelser, meninger, lyster og lengsler, som kanskje ikke er så ”normal og akseptabel” i vår egen verden. Denne verden kan være mer tilfredsstillende, enn det denne verden kanskje gir en? I fantasy kan også handlingen foregå mellom vår verden og fantasiverdenen. Og i mange religioner så mener man at det finnes ulike verdener utenfor vår egen, den vi ikke sanser og den vi selv er en del av, himmel og helvete osv.. Det sentrale temaet i de fleste fantasy-bøker er kampen mellom det gode og det onde og er det ikke det mennesket kjemper om hver dag. Kampen mellom det gode og onde både personlig, i fellesskap og blant alle levende vesener? Dette er også sentralt i menneskers liv og selve essensen av mennesket og de valg vi må ta. Bibelen så godt som andre tekster skildrer dette og gir svar på at mennesket ble sendt til jorden for å lære konsekvenser av det å handle godt eller ondt? Her igjen får fantasy sin inspirasjon fra religion. I fantasy verdener kan alt skje og jeg tror alle mennesker kunne tenke seg å leve i en verden hvor alt kunne skje og hvor mennesker kunne ri på drager, få en prins eller reise ut på en spennende ferd med trollmenn, hekser og magi til hjelp, istedenfor å leve i denne verden hvor fremmedgjøring, krig og lidelser er en stor del av mange menneskers liv og hverdag. Hvem kunne ikke tenke seg å leve litt utenom det vanlige og normale og søke inn i en verden hvor magi og en lykkelig slutt ville finnes, eller udødelig liv var tilgjengelig, istedenfor å leve i en verden hvor mange føler seg så usikker, alene, og uviten om livet generelt, våre handlinger og døden.
Fantasy sjangeren har kommet til ved at den er en sjanger som åpner opp for dimensjonelle verdener, hvor følelser og spirituelle fantasier og utrykker kan komme til som man kanskje ikke før har villet delt med noen. Fantasy sjangeren kan ofte være personlig og sette liv i sin egen fantasi. Fantasy litteraturen bringer ofte leseren inn i en spennende verden full av magi, udødelighet og fantastiske skikkelser, ulik vår egen. Eventyr, myter og legender er viktige inspirasjonskilder til fantasylitteraturen, så vel som religiøs litteratur om viktige profeter, historiske hendelser osv.. Med fantasy så flykter man på en måte inn i en egen verden bort fra den vi kjenner selv og lever i, og vi kan få utspring for våre dypeste følelser, meninger, lyster og lengsler, som kanskje ikke er så ”normal og akseptabel” i vår egen verden. Denne verden kan være mer tilfredsstillende, enn det denne verden kanskje gir en? I fantasy kan også handlingen foregå mellom vår verden og fantasiverdenen. Og i mange religioner så mener man at det finnes ulike verdener utenfor vår egen, den vi ikke sanser og den vi selv er en del av, himmel og helvete osv.. Det sentrale temaet i de fleste fantasy-bøker er kampen mellom det gode og det onde og er det ikke det mennesket kjemper om hver dag. Kampen mellom det gode og onde både personlig, i fellesskap og blant alle levende vesener? Dette er også sentralt i menneskers liv og selve essensen av mennesket og de valg vi må ta. Bibelen så godt som andre tekster skildrer dette og gir svar på at mennesket ble sendt til jorden for å lære konsekvenser av det å handle godt eller ondt? Her igjen får fantasy sin inspirasjon fra religion. I fantasy verdener kan alt skje og jeg tror alle mennesker kunne tenke seg å leve i en verden hvor alt kunne skje og hvor mennesker kunne ri på drager, få en prins eller reise ut på en spennende ferd med trollmenn, hekser og magi til hjelp, istedenfor å leve i denne verden hvor fremmedgjøring, krig og lidelser er en stor del av mange menneskers liv og hverdag. Hvem kunne ikke tenke seg å leve litt utenom det vanlige og normale og søke inn i en verden hvor magi og en lykkelig slutt ville finnes, eller udødelig liv var tilgjengelig, istedenfor å leve i en verden hvor mange føler seg så usikker, alene, og uviten om livet generelt, våre handlinger og døden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)