2. Februar: Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand: "Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potterer én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vendertilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)

I en verden hvor mennesker er så splittet i sin tro kan det være lett å få en lengsel etter de svar og spørsmål man før stilte seg ved religionen. Mye takket være evolusjonsteorien, Darwin, og et samfunn som stadig har vært i utvikling fra tidenes morgen. Mennesket er utformet med en evige søken etter kunnskap, viten og fornuft. De er blitt mer tørste etter den virkelige sannheten og ikke de myter og fortellinger som de hellige bøkene i ulike religioner som det kanskje holdt med før, og som i dag gir et litt svak svar på. Mennesker er hele tiden i søken etter noe mer og etter å finne løsninger på livets gåter. Så en religiøs lengsel er dermed blitt til ved at man ikke helt hva man vil velge å tro lenger? Skal jeg følge den riktige vei eller den mest fornuftige? I vårt moderne samfunn har vi et vidt spekter av ulike trosretninger og det er ikke alltid like lett å finne sin vei i dette store fellesskapet..
Fantasy sjangeren har kommet til ved at den er en sjanger som åpner opp for dimensjonelle verdener, hvor følelser og spirituelle fantasier og utrykker kan komme til som man kanskje ikke før har villet delt med noen. Fantasy sjangeren kan ofte være personlig og sette liv i sin egen fantasi. Fantasy litteraturen bringer ofte leseren inn i en spennende verden full av magi, udødelighet og fantastiske skikkelser, ulik vår egen. Eventyr, myter og legender er viktige inspirasjonskilder til fantasylitteraturen, så vel som religiøs litteratur om viktige profeter, historiske hendelser osv.. Med fantasy så flykter man på en måte inn i en egen verden bort fra den vi kjenner selv og lever i, og vi kan få utspring for våre dypeste følelser, meninger, lyster og lengsler, som kanskje ikke er så ”normal og akseptabel” i vår egen verden. Denne verden kan være mer tilfredsstillende, enn det denne verden kanskje gir en? I fantasy kan også handlingen foregå mellom vår verden og fantasiverdenen. Og i mange religioner så mener man at det finnes ulike verdener utenfor vår egen, den vi ikke sanser og den vi selv er en del av, himmel og helvete osv.. Det sentrale temaet i de fleste fantasy-bøker er kampen mellom det gode og det onde og er det ikke det mennesket kjemper om hver dag. Kampen mellom det gode og onde både personlig, i fellesskap og blant alle levende vesener? Dette er også sentralt i menneskers liv og selve essensen av mennesket og de valg vi må ta. Bibelen så godt som andre tekster skildrer dette og gir svar på at mennesket ble sendt til jorden for å lære konsekvenser av det å handle godt eller ondt? Her igjen får fantasy sin inspirasjon fra religion. I fantasy verdener kan alt skje og jeg tror alle mennesker kunne tenke seg å leve i en verden hvor alt kunne skje og hvor mennesker kunne ri på drager, få en prins eller reise ut på en spennende ferd med trollmenn, hekser og magi til hjelp, istedenfor å leve i denne verden hvor fremmedgjøring, krig og lidelser er en stor del av mange menneskers liv og hverdag. Hvem kunne ikke tenke seg å leve litt utenom det vanlige og normale og søke inn i en verden hvor magi og en lykkelig slutt ville finnes, eller udødelig liv var tilgjengelig, istedenfor å leve i en verden hvor mange føler seg så usikker, alene, og uviten om livet generelt, våre handlinger og døden.