Det Gamle testamentet:
- bygger på muntlige og skriftlige fortellinger fra det gamle Israel og er skrevet ned fra ca år 900 – 400 f.kr. 39 bøker til sammen.
- Skrevet på hebraisk
Deles i 4 grupper:
Mosebøkene – begynner med skapelsen og syndefallet og fortellingene om Israels fedre: Abraham, Isak, Jakob, Josef, Israels folk – faraoen – Moses.
De historiske bøkene – om at Israels folket etter ørkenvandringen inntok det landet Gud hadde lovet Abraham.
Profetbøkene – 16 bøker til sammen - forteller om profeter som var kritisk til kongene.
De poetiske bøkene – sammensatt gruppe bøker – salmenes bok med 150 salmer som ble brukt i gudstjeneste i templet(mest kjent)
Det Nye testamentet:
- skrevet fra ca år 50 e.kr til ca år 100 og bygger på muntlige beretninger om Jesus og de første kristne.
- Skrevet på gresk
Deles i 4 grupper:
Evangelieskriftene – ”godt budskap” – finnes bare et godt Budskap om Jesus Kristus: Matteus, Markus, Lukas og Johannes – handler om Jesus liv, hans siste dager, døden ved korsfestelse og oppstandelsen.
Apostlenes gjerninger – fortsettelse av evangeliet etter Lukas og har samme forfatter – beskriver ukirkens historie og den første misjonsvirksomheten – beretninger om Jesu himmelfart og den første pinsen.
Brevene – skrevet til menigheter i middelhavsområdet og til enkelt personer – Paulus forfatter av 13 av de 21 brevene à skrev for å rettlede menighetene han hadde besøkt og drøftet problemer som oppstod.
Johannes’ åpenbaring – siste boka i bibelen – mange gammeltestamentlige allusjoner - første delen av boka er brev til ulike menigheter og er skrevet for å trøste og formane dem i en vanskelig tid – andre del følger en beskrivelse av hva som skal skje når jorda går under og Guds rike blir opprettet og det onde i verden blir utryddet.
Det nye testamentet er anerkjent av kirken, mens kirken har anerkjent svært lite av Det gamle testamentet. Det gamle testamente er jødedommens hellige skrift og omhandler derfor Jødene, og som den eldste del av bibelen også del av kristendommens hellige skrift, men kristendommen har valgt å se mer på det nye testamentet som tar for seg de første kristne historiene. Det gamle testamentet er identisk med en del av de jødiske Thora-rullene.
Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?
Spørsmålet om Bibelen er Guds ord eller ikke kan verken avbekreftes eller bekreftes. Det er heller snakk om en overbevisning om det er på den måten Gud gjør seg kjent for menneskene i dag. Mange ser på bibelen i dag som Guds ord fordi den handler om Guds handlinger i historien, og det Gud gjorde gjennom Jesus Kristus. Problemet oppstår mellom troende og vitenskapsfolk, Fordi konflikt mellom disse er en slags ”to slags tro” - en tro som bygger på et naturvitenskapelig aksiom, og en tro som bygger på Guds åpenbaring. Mens dokumenterte vitenskapelige kunnskapskildene fortsetter å vokse og oppdateres, sverger religionen til gamle kilder – kilder som ikke oppdateres fordi religionen ikke lærer nye ting. Den kristne kirken baserer all sin tillit til, all sin tro og all sin overbevisning på Bibelen, en samling urgamle skrifter fra mange kilder, og som av kirken anses å være komplette og ikke åpne for spørsmål ettersom den omfatter "den guddommelig inspirerte, ufeilbare og absolutte Guds ord". Men mennesket er født med en tanke som er i stand til kritisk å spørre om det virkelig kan være slik – en evne formodentlig tildelt mennesket av Gud. Menneskeslekten beveger seg på denne måten mot en bedre og klarere forståelse av de ulike aspektene ved det jordiske livet. Men det beveger seg ikke nærmere en bedre og klarere forståelse av den oversanselige verden, da religionen hovedsakelig hviler på tro, og ikke fornuft. Så man må rett og slett basere seg på at det Bibelen forteller, om hva Gud har sagt, gjort og åpenbart, og velge selv om man tror eller ikke, for hvem kan med 100 % sikkert vite? Akkurat som ved spørsmålet om hvorfor vi er til..?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar