6. Juni: Sammenlign den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam.

Jesus VS Muhammed

Da Muhammed ble stilt hva Islam var svarte han: trosbekjennelsen, bønnene, fasten, pilgrimsreisen og velferdsbidraget som svar og kjernen i den religiøse retningen kalt Islam og som omfatter flere millioner mennesker i dag. I følge Islam åpenbarte Allah sin vilje til menneskene og dette gjennom profeten Muhammed, lik Gud gjorde gjennom engelen Gabriel for Maria da hun ble gitt oppgaven om å føde Guds sønn, Jesus.
Mange av Islams etiske regler blir hentet ut av fortellingene om profeten Muhammed, som er den mest sentral personen i Islams lære og tro. Muhammed ble både religiøst og politisk aktiv gjennom sitt liv og fikk flere tilhengere og åpenbaringer men i førsten ble de møtt med forkynnelse og motstand fra folket. Da hans viktigste beskytter døde flyktet han til den hellige byen Yatrib. Her tok Muhammed og hans menn over og fikk folket til å praktisere Islam og se på Allah som den eneste og sanne Gud. Muhammed ble en mektig politisk og militær lederskikkelse, og tok tilslutt makten tilbake i byen Mekka. Da han døde etterlot han seg et samfunn som måtte finne ut av hvordan de skulle videreføre hans verk. Mange hundre år senere ble de hellige skriftene; koranen(budskapet Muhammed forkynte) og Hadith(samlinger av fortellinger om hva han gjorde og sa utover å forkynne budskapet) skrevet ned og brukt som retningslinjer for muslimer verden over. Muhammed var både den viktigste profeten og lovverket i Islam følger koranene og Muhammed sunna, i trosbekjennelsen som er en sentral og viktig del av muslimers liv blir disse ord sagt fram: det finnes ingen Gud uten Allah og Muhammed er hans sendebud”. Muhammed grunnla også Islam og byen Mekka som dets sentrum for alle religiøse muslimer i verden og hans liv er en viktig representant for andre muslimers liv og utfoldelse innen religionen. Ulike høytider er også knyttet til Muhammeds liv og lære.

Jesus vokste opp i Nasaret og ble fortalt av sin mor ”jomfru Maria” og far Josef at han var Guds enbårne sønn. Etter at han ble døpt av døperen Johannes mellom år 26 og 28, samlet han disipler rundt seg og dro rundt som predikant.. Han ble dømt til døden og henrettet ved korsfestelse grunnet hans utsagn og provokasjon mot det jødiske folk ved å kalle seg Guds sønn og frelser. Men den 3 dag sto han opp fra det døde, tok med seg menneskenes synder og sitter nå ved Guds høyre hånd, han gav troen på evig liv til de som trodde på han og den allmektige Gud.
Det nye testamentet som blir brukt sammen med det gamle testamentet i kristendommen skal forklare hva som skjedde ved Jesus død: det at han er verdens frelser, Gud sønn og døde og tok straffen for menneskers opprør mot Gud og deres manglende tilitt til ham. Dette feires også ved påsketider til minne om Jesus siste dager og julen feires ved at det var da han ble født. Kristen etikk med de ti bud og nestekjærlighet med Jesus som forbilde er en sentral rolle i den etiske dimensjonen i kristendommen. I kristendommen, og som Islam oppnår man frelse ved å tro på de hellige profetene Jesus og Muhammed; bare at i kristendommen er man gitt frelse de som tror på han mens i Islam må man gjøre seg fortjent til den og allikevel ikke vite sikkert om man er sikret plass i himmelen.
I føle det nye testamentet skal tiden en dag stanses og historien avsluttes, tegnet på dette er at Jesus skal komme tilbake som den seirende Messias og være tilstedet med sin allmakt på en slik måte at man skal se at han er Gud. En ny himmel og jord skal skapes, syndefalles tidsalder skal være forbi og det er ikke noe som skiller Gud framenneskene mer.

5. Mai: Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet. Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?

Det Gamle testamentet:
- bygger på muntlige og skriftlige fortellinger fra det gamle Israel og er skrevet ned fra ca år 900 – 400 f.kr. 39 bøker til sammen.
- Skrevet på hebraisk
Deles i 4 grupper:
Mosebøkene – begynner med skapelsen og syndefallet og fortellingene om Israels fedre: Abraham, Isak, Jakob, Josef, Israels folk – faraoen – Moses.
De historiske bøkene – om at Israels folket etter ørkenvandringen inntok det landet Gud hadde lovet Abraham.
Profetbøkene – 16 bøker til sammen - forteller om profeter som var kritisk til kongene.
De poetiske bøkene – sammensatt gruppe bøker – salmenes bok med 150 salmer som ble brukt i gudstjeneste i templet(mest kjent)


Det Nye testamentet:
- skrevet fra ca år 50 e.kr til ca år 100 og bygger på muntlige beretninger om Jesus og de første kristne.
- Skrevet på gresk
Deles i 4 grupper:
Evangelieskriftene – ”godt budskap” – finnes bare et godt Budskap om Jesus Kristus: Matteus, Markus, Lukas og Johannes – handler om Jesus liv, hans siste dager, døden ved korsfestelse og oppstandelsen.
Apostlenes gjerninger – fortsettelse av evangeliet etter Lukas og har samme forfatter – beskriver ukirkens historie og den første misjonsvirksomheten – beretninger om Jesu himmelfart og den første pinsen.
Brevene – skrevet til menigheter i middelhavsområdet og til enkelt personer – Paulus forfatter av 13 av de 21 brevene à skrev for å rettlede menighetene han hadde besøkt og drøftet problemer som oppstod.
Johannes’ åpenbaring – siste boka i bibelen – mange gammeltestamentlige allusjoner - første delen av boka er brev til ulike menigheter og er skrevet for å trøste og formane dem i en vanskelig tid – andre del følger en beskrivelse av hva som skal skje når jorda går under og Guds rike blir opprettet og det onde i verden blir utryddet.

Det nye testamentet er anerkjent av kirken, mens kirken har anerkjent svært lite av Det gamle testamentet. Det gamle testamente er jødedommens hellige skrift og omhandler derfor Jødene, og som den eldste del av bibelen også del av kristendommens hellige skrift, men kristendommen har valgt å se mer på det nye testamentet som tar for seg de første kristne historiene. Det gamle testamentet er identisk med en del av de jødiske Thora-rullene.

Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?
Spørsmålet om Bibelen er Guds ord eller ikke kan verken avbekreftes eller bekreftes. Det er heller snakk om en overbevisning om det er på den måten Gud gjør seg kjent for menneskene i dag. Mange ser på bibelen i dag som Guds ord fordi den handler om Guds handlinger i historien, og det Gud gjorde gjennom Jesus Kristus. Problemet oppstår mellom troende og vitenskapsfolk, Fordi konflikt mellom disse er en slags ”to slags tro” - en tro som bygger på et naturvitenskapelig aksiom, og en tro som bygger på Guds åpenbaring. Mens dokumenterte vitenskapelige kunnskapskildene fortsetter å vokse og oppdateres, sverger religionen til gamle kilder – kilder som ikke oppdateres fordi religionen ikke lærer nye ting. Den kristne kirken baserer all sin tillit til, all sin tro og all sin overbevisning på Bibelen, en samling urgamle skrifter fra mange kilder, og som av kirken anses å være komplette og ikke åpne for spørsmål ettersom den omfatter "den guddommelig inspirerte, ufeilbare og absolutte Guds ord". Men mennesket er født med en tanke som er i stand til kritisk å spørre om det virkelig kan være slik – en evne formodentlig tildelt mennesket av Gud. Menneskeslekten beveger seg på denne måten mot en bedre og klarere forståelse av de ulike aspektene ved det jordiske livet. Men det beveger seg ikke nærmere en bedre og klarere forståelse av den oversanselige verden, da religionen hovedsakelig hviler på tro, og ikke fornuft. Så man må rett og slett basere seg på at det Bibelen forteller, om hva Gud har sagt, gjort og åpenbart, og velge selv om man tror eller ikke, for hvem kan med 100 % sikkert vite? Akkurat som ved spørsmålet om hvorfor vi er til..?

4. April: Sunni, Sjia og Sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse.

SJIA MUSLIMENE: fant sine ledere blant Mohammeds etterfølgere og byttet ut kalif tittelen med imam, som betyr leder. Ali, Hasan og Husain ble regnet som de 3 første imamene. Imamene ble sett på som en inspirert leder som kunne få og formidle ny innsikt, selv om han ikke var en ny profet. Sjia fikk også egne høytider, den viktigste av denne var Ashura. Det er den høytiden da minnes sjiamuslimene slaget ved karbala hvor den tredje imamen Hussain ble drept. Denne høytiden markeres like etter nyttår, en måneds tid etter pilgrimsreisen.
Sjia splittet opp i flere grupper – hvor den grunnleggende årsaken til uenigheten lå i ”hvem var den rettmessige imamen?”. Imamen skulle utpekes av sin forgjenger, og noen ganger ble det uenighet om hva som var forgjengerens siste vilje.
Hovedretningen innen sjia kalles tolver – retningen à hvor det er 12 imamer som sto fram à den 12 imamen skjulte seg umiddelbart etter han hadde tiltrådt, og den siste tiden kommuniserte han med den troende gjennom en serie mellom menn à I dag er den 12 imamen kalt den store skjul og er uten kontakt med den troende à statsreligion i Iran men finnes også i Irak og Aserbajdsjan.
Sjuer - retningen à ”hvem var den sjuende imamen?” à holder på Ismail/ Ismali à mener en viktig del av islams lære formidles gjennom en hemmelig overlevering som bare de innvidde kjenner til. à utbredt på det Indiske subkontinentet.

SUNNI MUSLIMENE: 85 % av alle muslimer hører til sunniretningen. Ikke delt opp i nye konfesjoner grunnet en metode utviklet på 800 – tallet à den lærde Ash – shafi la fram et forslag om felles måte å arbeide på = utforming av islams lære og lovregler fra fire kilder; koranen, Muhammed sunna, enighet og analogi(samsvar med noe annet)
- koranen var selvskrevet – regnes som evig og uskapt.
- Muhammeds sedvane(sunna) forpliktende for muslimer
- Hvis de troende var enige i en sak så kunne man regne enigheten i en sak som en garanti for at man skjønte sikkert Allahs vilje.
- Når nye problemstillinger dukket opp så kunne man forsøke å løse disse med etablert lære.


SUFISMEN: Er navnet på den Islamske mystikken og den oppstod som en reaksjon på de lærdes sterke fokus på formuleringen av den rette lære og de rette lovbestemmelsene. Og la hovedvekten på opplevelsesdimensjon. De utviklet ulike former for meditasjon som skulle bringe dem i direkte kontakt med Allah, og forene dem med han. De mediterte gjerne over en eller flere av Allahs 99 navn og regnet med at det brakte dem i nær kontakt med Allah selv.

3. Mars: Bruk "Religionens Dimensjoner" (Tro og Tanke: 52) og vurder to religioner ut ifra disse.

Hinduismens dimensjoner:
Den rituelle dimensjonen kommer til uttrykk i hinduismen gjennom de 3 frelsesveiene, gjerningenes vei, innsiktenes vei og kjærlighetens vei, og som handler om fest, ofring, meditasjon og tilbedelse. Tilbedelse fører ofte til sterke personlige erfaringer, og dermed hører opplevelsesdimensjonen nært sammen med den rituelle dimensjonen i hinduismen. Når tilbedelsen foregår i templer, og hinduer ofrer blomstrer eller frukt til gudene, bringes også den materielle dimensjon inn. Fortellingene om Gudene, bringes også inn i den materielle dimensjon. Fortellingene om gudene og gudinnene fra hinduismens hellige tekster har viktige roller i forbindelse med tilbedelsen, så fortellingsdimensjonen er derfor viktig. På grunnlag av fortellingene utvikles også læren om gudene og verden, menneskene og frelsen. Læredimensjonen gir oversikt, selv om den ikke er like sentral i hinduismen som i enkelte andre religioner. Læren har også betydning for hvordan man mener mennesker bør leve, og den etiske dimensjonen er en naturlig følge av det. En del av etikken omhandler oppdelingen i sosiale klasser og kaster, som er viktige elementer i hinduismens sosiale dimensjoner.

Kristendommens dimensjoner:
Kristendommens rituelle side kan bla komme til utrykk gjennom feiring av høytider og gudstjenester, og disse ritene settes inn i livets sammenheng ved dåp i Jesus Kristus navn hvor barnet markerer fellesskapet med Jesus og den kristne kirke, konfirmasjon som er en velsignelses handling i Kristi navn og gravferdsritualet som utrykker håpet om oppstandelse, slik Jesus stod opp fra det døde.
Opplevelsesdimensjonen spenner over alt fra å oppleve mening med livet og Guds nærvær gjennom bønn til å angre på synder og glede seg over frelsen. Fortellingsdimensjonen er særlig rik i den kristne religion fordi kristendommens hellige tekst, Bibelen, består av en stor del av fortellinger om hvordan Gud griper inn i Israels historie(det gamle testamentet) og om hva Jesus sa og gjorde(det nye testamentet). Læren og refleksjon over læren er viktig når det gjelder forklaringen av troens sentrale innhold. Teologene snakker i den forbindelse gjerne om dogmatikken eller troslæren. Kristen etikk med de 10 bud og nestekjærlighet med Jesus som forbilde er sentral i den etiske dimensjonen. Den sosiale dimensjonen, som gjelder det kristne fellesskapet, er organisert i ulike kirkesamfunn som den romersk – katolske kirke, den ortodokse kirke, den lutherske kirke og pinsebevegelsen.

2. Februar: Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand: "Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potterer én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vendertilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)

I en verden hvor mennesker er så splittet i sin tro kan det være lett å få en lengsel etter de svar og spørsmål man før stilte seg ved religionen. Mye takket være evolusjonsteorien, Darwin, og et samfunn som stadig har vært i utvikling fra tidenes morgen. Mennesket er utformet med en evige søken etter kunnskap, viten og fornuft. De er blitt mer tørste etter den virkelige sannheten og ikke de myter og fortellinger som de hellige bøkene i ulike religioner som det kanskje holdt med før, og som i dag gir et litt svak svar på. Mennesker er hele tiden i søken etter noe mer og etter å finne løsninger på livets gåter. Så en religiøs lengsel er dermed blitt til ved at man ikke helt hva man vil velge å tro lenger? Skal jeg følge den riktige vei eller den mest fornuftige? I vårt moderne samfunn har vi et vidt spekter av ulike trosretninger og det er ikke alltid like lett å finne sin vei i dette store fellesskapet..
Fantasy sjangeren har kommet til ved at den er en sjanger som åpner opp for dimensjonelle verdener, hvor følelser og spirituelle fantasier og utrykker kan komme til som man kanskje ikke før har villet delt med noen. Fantasy sjangeren kan ofte være personlig og sette liv i sin egen fantasi. Fantasy litteraturen bringer ofte leseren inn i en spennende verden full av magi, udødelighet og fantastiske skikkelser, ulik vår egen. Eventyr, myter og legender er viktige inspirasjonskilder til fantasylitteraturen, så vel som religiøs litteratur om viktige profeter, historiske hendelser osv.. Med fantasy så flykter man på en måte inn i en egen verden bort fra den vi kjenner selv og lever i, og vi kan få utspring for våre dypeste følelser, meninger, lyster og lengsler, som kanskje ikke er så ”normal og akseptabel” i vår egen verden. Denne verden kan være mer tilfredsstillende, enn det denne verden kanskje gir en? I fantasy kan også handlingen foregå mellom vår verden og fantasiverdenen. Og i mange religioner så mener man at det finnes ulike verdener utenfor vår egen, den vi ikke sanser og den vi selv er en del av, himmel og helvete osv.. Det sentrale temaet i de fleste fantasy-bøker er kampen mellom det gode og det onde og er det ikke det mennesket kjemper om hver dag. Kampen mellom det gode og onde både personlig, i fellesskap og blant alle levende vesener? Dette er også sentralt i menneskers liv og selve essensen av mennesket og de valg vi må ta. Bibelen så godt som andre tekster skildrer dette og gir svar på at mennesket ble sendt til jorden for å lære konsekvenser av det å handle godt eller ondt? Her igjen får fantasy sin inspirasjon fra religion. I fantasy verdener kan alt skje og jeg tror alle mennesker kunne tenke seg å leve i en verden hvor alt kunne skje og hvor mennesker kunne ri på drager, få en prins eller reise ut på en spennende ferd med trollmenn, hekser og magi til hjelp, istedenfor å leve i denne verden hvor fremmedgjøring, krig og lidelser er en stor del av mange menneskers liv og hverdag. Hvem kunne ikke tenke seg å leve litt utenom det vanlige og normale og søke inn i en verden hvor magi og en lykkelig slutt ville finnes, eller udødelig liv var tilgjengelig, istedenfor å leve i en verden hvor mange føler seg så usikker, alene, og uviten om livet generelt, våre handlinger og døden.

Oppgaver for våren 2009

1. Januar: Finn en religiøs tekst og et religiøst bilde, etter eget valg. Forklar hvorfor du valgte dette, og tolk dem etter anvisningen i tekstboken.

Teksttolkning:
Skapelsen og syndefallet;

Eva og Adam
Denne teksten er fra 1. Mos 1-3, altså tilhører teksten kristendommen, så vel som Jødedommen og i mindre grad Islam siden 1. mosebok er den første bok i Bibelen, både den jødiske Tanakh og kristendommens gamle testamente, hvor den utgjør første del av Pentateuken - samlingen av de fem mosebøker. Boken er inndelt i 50 kapitler. De første 11 kapitler utgjør den såkalte ur - historie, som blant annet inneholder beretningen om verdens og de første menneskers skapelse, syndefallet og Adam og Evas etterfølgende utstøtelse fra Edens have, Kains drap på sin bror Abel, Noas ark og Babels tårn. Teksten tillegges tradisjonelt Moses, men dette er tvilsomt. Flere teologer mener teksten er sammensatt av flere kilder, emnet er dog i mange kretser stadig kontroversielt. Teksten inneholder det mytologiske grunnlag og den narrative basis for mange nasjonale og religiøse institusjoner i det klassiske Israel, og er en introduksjon til landet og folkets historie og tradisjoner.

Dette var i antikken hvor mye ikke var kjent utviklet og kjent for allmenn ører. Samfunnet var utviklet for sin tid og samfunnet var preget av herskere, ledere, slaver og filosofer. Europa var dominert av grekerne og romerne. Begge var indoeuropeiske folk som dyrket krig og konkurranse og bygde økonomien sin på slaveri. Folk var uvitende om den store verden men allikevel hadde de kunnskaper og bygde de utroligste ting med det de hadde.

Teksten står i sammenheng med at den er fra 1. mosebok er den første bok i Bibelen, både den jødiske Tanakh og kristendommens gamle testamentet som forteller om skapelsen og begynnelsen av verden. Teksten er plassert først i alle disse hellige bøkene, delt inn i Kap 1-5, og forteller om Skapelsesberetningen, Adam og Eva, Kain, Abel og slektslinjen fram til Noah.
Delen er komponert ved at vi ført for en beretning om hvordan Gud skapte verden på 7 dager, deretter kommer et under kapitel om hvordan menneskene Adam og Eva ble skapt og gjort til mennesker og hvordan livet var for de først før fristelsen kom, spiste av kunnskapens tre som var forbudt, og de ble kastet ut i paradiset for å ha trosset Gud og hørt på slangen. Kvinnen straffer han ved at hun skal føde barn i smerte, og at hennes mann skal herske over henne. Mannen straffer han ved et liv i hardt arbeide. «I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød inntil du vender tilbake til jorden.» Mannen gir kvinnen navnet Eva, mor til alle mennesker. Gud Herren sier at mennesket er blitt som en av oss og kan kjente godt og ondt. «Bare det nå ikke rekker hånden ut og også tar av livets tre og spiser og lever evig.»

Meiningen med teksten er en forståelse og begrunnelse til mennesker om hvordan verden og mennesker ble skapt, og hvorfor vi mennesker lever på jorden og ikke i paradiset med Gud. Vi skal leve på jorden for det Eva og Adam gjorde og kjenne godt og vondt fordi de ikke hørte på Gud og fulgte hans lov. Så teksten gjenspeiler menneskehistorien og hvorfor Gud er vår alles far ved at han skapte oss av egen fir vilje men har satt oss på jorden for å ”lære oss noe” eller gi oss en ”lekse” til vi en dag, i følge kristendommen, møtes han igjen i det Paradis vi først ble til i.
I dag er vi et splittet samfunn når det kommer til tro og lære. Kunnskap og vitenskap tar opp mye av tiden til folk og er blitt en erstatter av religionen til mange. Kunnskap er viten sies det. Så gjennom denne fortellingen kan mange tro at Gud er oppspinn, siden intet menneske eller noe ”ånd” kan lage mennesker ut av seg selv. Mennesker består av atomer og deler osv og det finnes ingen vesener med magiske krefter som har startet denne syklusen av liv… men hvis dette var sant hvorfor har da ”Gud” ikke forsvunnet fra våre tanker og liv? Det å tro krever mot og som en veldig kjent vitenskapsmann sa det engang; ”enhver virkelig vitenskapsmann må nødvendigvis ha en religiøs trang”, av Albert Einstein.

- jeg valgte akkurat denne teksten for er det noe som virkelig er umulig å vite, og hvor man rett og slett bare må tro av hele sitt hjerte er at Gud skapte mennesker til å leve i harmoni med deg selv, men da de gikk i mot han sendte han dem til jorda og ikke paradiset for å lære seg forskjellen på godt og ondt. Denne teksten skal gi svar på hvorfor mennesker er til og hvorfor vi ikke lever ved Guds side og lære erfaringene av livets vonde og gode sider. Jorden fungerer som et ”stoppe” sted inntil verden går under og Gud skal dømme levende og døde som det sies i bibelen. Denne teksten skaper mye debatt, frustrasjon, forståelse, glede, sorg, viten, håp osv og derfor valgte jeg å ta den, nemlig for å opplyse om hvordan de 3 religionene; kristendommen, jødedommen og Islam ser på menneske og verdenshistorien og hvorfor vi mennesker lever med en indre konflikt mellom det å være en del av det gode og onde…

Bildetolkning :

"Adams skapelse"
Bilde ble til som en tolkning og henvisning til skapelseshistorien av Adam og Eva som er nedtegnet i 1.mosebok i Bibelen og Tanákhen, og nevnt i Koranen. ”Adams skapelse” er malt av Michelangelo Buonarroti 1512. I dag står bilde i det berømte ”sixtinske kapellet” i Roma.

Bildet forestiller en naken mann, altså Adam, som strekker seg etter en annen manns hånd. Denne mannen skal gi liv til Adam. Denne mannen, er gammel, med hvitt skjegg og opptrer som en farsfigur. Dette tror jeg skal illustrere Gud som svever i luften med sine barn eller sine engler, godt og trygt rundt seg. Symbolene i bildet er paradiset i bakgrunnen, med sine grønne rene sletter, blå himmel, planter og andre vekster og Adam, verdens første levende mann, som blir skapt av den allmektige og gode Gud med sine engler med seg. Lyset i bildet er veldig dust, med rene klare farger, altså indikere fred, ro og begynnelse. Det eneste mørke er jordfargen som er en mørk brun som skaper kontraster i det grønne gresset. Jorden består av både godt og vondt, indikerer det kanskje? Gud har grått skjegg - alder og visdom, og har alle sine engler/barn rundt seg for å passe på dem, eller de han.

Bildets navn, summerer opp det meste av hva bildet viser, nemlig Adams skapelse. Gud gir Adam en sjanse til å leve side om side i den verden han har kalt jorden. Han blir gitt liv for å kunne leve. Bildet viser til skapelseshistorien om mennesker, Adam og Eva og hvordan de ble til og skapt av Gud. Dette er en indikasjon til bibelens hemmeligheter om mennesker og vår eksistens i denne verden.

- jeg valgte dette bilde fordi jeg synes det er veldig fint og inspirerende og viser til skapelseshistorein av Adam og Eva og illutsrer både liv, håp, tro, godhet, renhet og starten på noe nytt...

5. Teksttolkning: Se på diktet ”Hentet” nedenfor (også på s 32 i Tro og Tanke). Bruk veiviseren i foran i permen og tolk teksten.

Hentet

Barn
har en egen måte

å bruke språket på.
I barnehagen der

Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik.

(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)

Teksttolkning av Johann Grips dikt ”Hentet”

Diktet ”hentet” er hentet ut fra diktsamlingen ”Enkle dikt” som er skrevet av Johann Grip og som kom ut i 2003. Johann Grip er tidligere redaktør av tidsskriftet Vagant og Lyrikklubben, og jobber nå som oversetter og gjendikter.

Diktene hans skildrer vanlige hendelser i en verden hvor man kanskje kan gjøre alt, bli alt, få til alt og ønske alt? Dagens samfunn er preget av at alt er lov og alt kan skrives om, tenke og føles med en viss allmenn begrensning. Men hva skal man gjøre i en verden hvor man kanskje ikke får alle svar og hvor man ikke har kunnskap om alt. Det er her tro kommer inn og kan hjelpe mange eller gjorde før? For hvor skal vi søke etter svar når samfunnet har bestemt at alt kan du bestemme og gjøre selv og du er din egen mester? Som igjen er veldig fint det, men hvor skal man søke når man trenger svar på spørsmål man før kunne ty til religion i? Er troen der fortsatt og gir den god nok hjelp? Eller er verden blitt for realistisk, skeptisk og mistroende at det bare er falske tryggheter vi får tilbake da?
Jeg tror at så lenge man har troen på at noe større en oss selv eksisterer, så kanskje vi ikke lenger føler oss så alene og store i en verden som den som hersker i dag og det er nok det diktet vil si noe om, at uansett hvor mye usikkerheten hersker i livet er det alltid en trøst å finne ved å tro og håpe, og vite at livet er fullt av hemmeligheter men vi har alle et stoppested før eller senere.

Diktet er delt opp i mange små strofer hvor hver strofe er på to korte linjer, som gir det en musikalsk og uanstrengt rytmisk tone men skifter dermed etter hvert og blir en jambisk rytme hvor stavelsene skifter mellom lett - tung, lett - tung osv. Symboler i diktet kan være gleden barnet føler ved å bli hentet av en man er glad i og som skal ta dem med hjem.
Personen i diktet ønsker at det samme skal skje med han når han dør. Han håper og ønsker at noen skal ønske han velkommen når han dør og skal vente ved ”portenes” ende og føre han videre inn i evigheten.

Diktet skildrer først en vanlig hendelse i mange folks liv, det å bli hentet av noen som er kommet for å ta deg med hjem. I dette diktet blir et barn i førsten hentet, Sunniva. Hun løper i hendene på den hun blir hentet av, en hun er glad i, og kaster bort alt hun har i hendene og føler en sterk glede og lettelse av å bli hentet og skal hjem med sine kjære. Men hvis du ser på diktet i en større sammenheng viser diktet til en følelse av usikkerhet og hva som venter en den gangen man forlater verden. Vil ”jeg - et” også bli hentet av noe større og føle en slik lettelse og glede av å bli tatt med til et nytt sted når livet ikke lenger leves? Vil det finnes et nytt sted som venter på han? Hva vil skje med han etter døden? Vil noen ta i mot han den dagen han dør og vente på han ved porten hvor kristendommen lærer oss at gud skal dømme levende og døde? Og slippe oss inn i dødsriket eller sende oss et annet sted, som helvete? Teksten skal skildre usikkerheten og uviten vi mennesker går med hele livet og hva som vil skje med oss når vi dør. Lever sjelen videre, møter vi Gud eller blir vi gjenfødt eller blir vi til ingenting? Mange religioner gir ulike svar men en reise skal alles sjeler på allikevel. Ingen kan med sikkerhet vite hva som skjer med oss etter vi er døde, men vi har hver vår tro og forventninger om at livet har en større betydning og at døden er en del av denne prosessen, og at vi vil bli hentet og veiledet av noe viktigere og større enn oss selv.

4. Etikk: Beskriv en etisk valgsituasjon som du synes er vanskelig. Trekk inn ulike typer etiske argumenter. Ta utgangspunkt i pliktetiske, konsekvensetiske og holdningsetiske argumenter og drøft kort hvilke argumenter som veier tyngst i din tenkte situasjon.

Hvorfor så mye fattigdom og urettferdighet I verden?

Hvorfor så mye fattigdom og urettferdighet I verden?

En etisk valgsituasjon som jeg syns er veldig omfattende og vanskelig å få svar på, eller å gjøre noe med, er fattigdommen og urettferdigheten som herjer i verden! Noen ganger skulle jeg ønske vi ikke levde slik vi gjør i dag hvor penger, makt, berømmelse og innflytelse er viktig for både mennesker og samfunn. Hva med de som faller bak eller har aldri fått sjansen?
Vi er en global verden hvor alle mennesker burde telle likt uansett etnisk tilhørighet, religion¨, kjønn og farge. Vi burde tenke på at alle skal ha det godt og ikke bare noen få. Vi alle er skapt likt og ment til å dele likt. Jeg hater at vi lever i et samfunn hvor forskjeller råder og hvor størrelsen på lommeboka teller. Selv om situasjonen i de senere år har forandret seg i enkelte land, er det fortsatt enorme forskjeller mellom fattige og rike i verden. I løpet av de siste 60 årene har Vesten gjennomgått en enorm økonomisk vekstprosess, men i største delen av den samme perioden har det skjedd en dramatisk forverring i mange av de fattigste landene grunnet gjeldsbetaling til de rike landene. Urettferdigheten har ikke bare med naturgitte forskjeller og naturkatastrofer, men henger også mye sammen med ulik fordeling av makt og ressurser. Fallet i råvareprisene kan bli dratt inn her, som har ført til at mange fattige land får enda mindre enn før for varene sine. Dermed blir det større tilretteleggelse på eksport, som kan gi inntekter til å betale gjeld til de rike landene som bare vil ha mer og mer.
Hvordan skal vi da få til global rettferdighet? Rettferdigheten burde gjelde alle mennesker uansett rase, kjønn, bakgrunn, religion kultur, nasjonalitet og ikke bare noen bestemte grupper mennesker. Det er ikke rettferdig at noen er rikere enn andre og har større muligheter for å bruke ressurser som skal være ment til en hel verden, og fortsatt i den moderne, veldig demokratiske 3 verden? Absolutt ikke. Menneskene i den rike delen av verden har også fått et voksende problem med tiden, nemlig forbruk. Vi er altfor glad i materielle ting. Det nye i vår tid er at kulturen og samfunnet på en helt annen måte er preget av holdninger og handlingsmønstre som setter forbruk i sentrum og gjør det til selve meningen med livet, vi er blitt et forbrukersamfunn. De blir skapt gjennom mediene og reklame at lykken finnes i å eie de rette tingene. Men er dette det virkelige kilden til lykke og et fredelig, rettferdig samfunn? Ikke i det hele tatt. Det er livet, menneskene du er glad i og de handlinger du gjør som gir deg lykke. Det å være human og leve et liv som er bra for deg og andre, er noe vi burde streve etter, det at alle kan ha det like bra som deg selv.
I dag lever en milliard mennesker under fattigdomsgrensen som Verdensbanken har satt opp. Er dette en rettferdig verden? Burde det vare en rett at rike gir til de fattige, eller er slik hjelp uttrykk for veldedighet? Og gir veldedighetspengene nok til det grunnleggende behovene for å kunne leve? Heldigvis har vi noen organisasjoner som har ansvaret og kjemper for global rettferdighet som FN og Verdensbanken. Dette er også en kamp vi andre mennesker av denne verden burde stå sammen for! Hvorfor viker vi unna en plikt som ligger i oss selv, det å hjelpe hverandre? Det vet ikke jeg. Vi mennesker er sammensatte og forskjellige, men en oppgave burde vi alle ha felles, det å hjelpe sin neste og ha den fornuft at hvert menneske er like mye verdt, og burde ha krav på det samme som en selv.

3. Bildetolkning. Bruk veiviseren på bakerste perm i boken din og analyser bildet som er limt inn her. Artisten og tid på maleriet er ukjent.

Dette bildet kan mange ha sine egne meninger og assosiasjoner til, siden artist og maler til dette bildet er ukjent står man nokså alene og må bruke egne kunnskaper til å forstå bildets mening. Jeg tror bildet viser til kristendommen siden mannen på bildet minner veldig om Jesus. Men i tilegg holder han et gevær. Bildet kan ha blitt laget for å vise kristendommens makt over mennesker opp gjennom tidene, og hvordan den for mange har skapt både gleder, mening, trusler og sorger.

Når jeg ser på bildet så ser jeg en mann, antageligvis Jesus, som sitter på en stein og holder et gevær i den venstre hånden. Bak han er det stille vann, en skog, høye fjell og solnedgang. Han har på seg en hvit kjole med en brun kappe over seg. Han har et rolig blikk men siden han titter mot høyre kanskje han er på vakt mot noe, eller venter på noe?
Symbolet i teksten kan være at det er Jesus vi har å gjøre med som blir forbinnet med noe godt og beundringsverdig blant kristne, nemlig at han er Guds sønn som ofret seg for menneskene. Men hvorfor holder han et gevær? Kan det være et symbol på truende makt, ødeleggelse, vaksomhet, overtalelse, eller annet negativt? Eller viser det til varsomhet og beskyttelse mot truende fiender? Men vold har jo aldri vært svaret så hvorfor ty til det? Kanskje maleren vil vise oss til hvordan mennesker har oppført seg mot hverandre opp gjennom tidene og lagt vold og makt for kontroll av mennesker og samfunn og brukt sine egne tolkninger av religioner til å ”redde folk” eller forklare hvordan man skal praktisere religioner ut ifra Guds og allmenn vilje ved å følge hellige tekster? Mennesker hadde ikke rett før i tiden til å tolke slike tekster selv, det gjorde de som hadde makt og innflytelse og som visste bedre.

Bildet har både lyse og mørke farger. Halvparten av bildet har en lys fremtone som gjør Jesus skikkelsen mer synelig ved at sollyset fra venstre hjørnet treffer han og gjør han sentral i bildet. Geværet på en annen måte er mer gjemt og har mørke framtoner ved seg. Det lar seg ikke ses så tydelig. De lyse og mørke fargene går egentlig over i hverandre og blir ett. Personen på bildet hvor sollyset treffer blir dermed det øye fanger først opp.

Det er vanskelig å si noe om det konkrete budskapet i teksten men Jesus indikerer makt, innflytelse og noe som er allmenn kjent. Han er en viktig person i kristendommen og dermed viktig for den religionen. Det at en så viktig person holder et gevær kan si noe om maktbruken samfunnet har brukt for å vise til religioner og troen om det som er rett for allmennheten. Religion er en stor del av menneskers liv og har alltid vært det. Om den har til alle tider vært praktisert riktig er nok ikke sant. Den har blitt misbrukt og praktisert til å underkaste mennesker som ikke har samme mening eller tilhørighet som resten. Religion har skapt makt og innflytelse men også gitt mennesker veiledning og trøst i en verden som ikke alltid har så mye svar. Så vi kan enten tolke bildet som noe vondt, at religion undertrykker mennesker og skaper mye strid, eller at religionen er der for oss når vi trenger noen eller svar, og passer på at alle har beskyttelse? Men våpen er aldri svaret på noen konflikter, det er ikke riktig å ty til strid og konflikter for å oppnå egne vinninger, eller undertrykke andre mennesker fordi de er ukjente og ikke like deg.

2. Hva ved hinduismen gjorde størst inntrykk? Begrunn svaret.

Det ved hinduismen som gjorde mest inntrykk eller som jeg syns var veldig interessant var dem syn på verdenshistorien. Det var spennende slik de tenkte og fascinerende at de hadde en eksakt dato for hver gang jorden ble til og gikk til grunne, og fortsatte slik.

- Hinduistene mener det er en fysisk verden som skapes, og som går til grunne mange ganger, eksakt så mener de at det er 4320 000 år mellom skapelse og undergang.
Når verden er nyskapt, fungerer den etter den guddommelige orden (dharma), som guden Brahma har lagt ned i verden. Men etter hvert så får nedbrytende og onde krefter innflytelse. Da kommer Vishnu inn i verden i form av avatarer og beseirer de onde kreftene. Etter hvert som denne prosessen gjentas, fungerer verden stadig dårligere og til slutt må guden Shiva ødelegge verdenen for at Brahma skal kunne gi den en ny start. Verden betraktes som gudens kropp, og Vishnu framstilles noen ganger som universets kropp. Den fysiske kroppen er forgjengelig og står derfor i motsetning til den guddommelige verdenssjelen(Brahman), som er evig og uforanderlig. Den fysiske verden har ikke en virkelig eksistens, den er egentlig bare en illusjon.

Oppgaver høsten 2008:

1. Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre av filosofene i kapittel 16.
Platon: Platons menneskesyn er preget av det skarpe skillet mellom den fullkomne ideverden og den ufullkomne sansbare verden. Både menneskers sjel og menneskets legme består av 3 deler mener Platon. Legemet kan deles inn i hode, bryst og underkropp. sjelen har også 3 deler og den delen som svarer til hodet, og det som skal styre mennesket, er fornuften eller tenkingen. Viljen svarer til brystet mens begjæret til underkroppen. Han mener også at mennesket i seg selv består av grunnleggende dybder eller etiske holdninger og som samsvarer med det mennesket består av; visdom som hører sammens med hodet og fornuften, motet hører sammen med brystet og viljen, mens begjæret svarer til underlivet.
Platon var veldig opptatt av rettferdighet i samfunnet og et rettferdig samfunn for han var; et samfunn hvor harmoni mellom de 3 sosiale gruppene i samfunnet, hvor hver gruppe mennesker gjør sine egne arbeidsoppgaver og hører hjemme. Platon mente også at kvinner kunne innha viktige stillinger i samfunnet. Hans vekt på likestilling mellom menn og kvinner skapte en god del reaksjoner i samtiden, i og med at at det var vanlig å oppfatte mannen som den ledende. Platons likestilling av mennesker hang sammen med at han ikke så på kroppen som viktig, og dermed spiltre ikke de bilogiske forskjellene mellom kjønnene noen stor rolle.

Simone de Beauvoir: Simone var opptatt av den enkeltes etiske ansvar ovenfor seg selv. Ethvert menneske har ansvar for å bruke sin frihet gjennom det valg en tar.
Simon de Beauvoir er veldig kjent for sin eksistensalistiske filosofi i feministisk retning.
Hun var veldig opptatt av kvinners situasjon i samfunnet og mente at gjensidig anerkjennelse mellom autonome og frie personer, både i samfunnet generelt og i forhold mellom kjønnene, bare er mulig hvis dette idealet er fundert på en grunnleggende jurdisk, sosial og økonomisk likhet.
Målet må være at kvinners og menns muligheter som aktører blir de samme i realitetens verden, og ikke bare på papiret.
Hun mente at kvinners posisjon skulle bli styrket i en så mannsdominert verden, og ikke bli sett på som mindreverdige samfunnet og mannen. Kvinnen blir dermed fremmedgjort ved at hun er blitt et objekt for mannen og at det er mannen som bestemmer hvordan kvinnen oppfattes. Han er subjektiv, men hun er blitt "den andre" mente Simone om kvinners situasjon. Simone mente at nå var det på tide kvinnene tok egen valg og bestemte selv over deres livsituasjon og ønsker slik menn hadde gjort gjennom århundrer. Kvinner og menn skulle være likestilte, selvom det var forskjell mellom kjønnene. Det var både en umoralsk og urettferdig måte å bruke kjønnsrollene til å utnytte kvinner. Simone de Beauvoir hadde 2 misfortsåeler hun mente vi måtte unngå og det var; den ene ideen om at kvinner må bli som menn for å kunne være frie og uavhengig og den andre var at tendensen til passivisering, den tradisjonnelle oppdragelsen til kvinnerollen, kvinner måtte istdenfor bli oppdratt til å også ta ansvar for verden, men utifra deres egenart som kvinner.

Mahatma Ghandi: var en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han var opptatt av kvinner ikke bare hadde sine plasser i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn på alle områder i livet, også i samfunnet og politikken. Mange kvinner hadde ledende roller i Ghandis bevegelse og han la vekt på å opptre i kvinnegrupper overalt i India. Han kjempet sterk for at ingen menneske uansett, kjønn , tro eller farge skulle bli undertrykt eller bli behandelt urettferdig. "Vi var alle like i Guds/Sannhetens øyne".

Livsbudsjett

Et liv uten..

Et liv uten menig, hva er vel det?
uten familie, kjærlighet... det viktigste?
et liv med ingen omsorg og tro,
ville vi ha klart oss mon'tro ?
hvor ville vi ha vært hvis vi ikke fikk noe til å skje?
ville vi bare vandret av sted, uten en bekymring eller stedsfortred?
hvor ville du ha vært uten kunnskap og spørsmål? ville du aldri ha funnet noe svar?
ville du aldri delt din erfarenhet? med mennesker som trenger veiledning og sikkerhet?
uten følelser hvordan hadde vi fungert? jeg kunne ikke tenke meg med den følelshet!
hvor hadde vi vært uten kjærlighet?, ville vi ha blitt fanget og levd med usikkerhet?
ville vi ha blitt kalde og blå, uten noen til å forstå?
ville vi ha sørget når livet gikk oss i mot? eller rette opp den feil man engang lot begå?

Hvor søker man trøst når man har godt lei, da er familie og venner alltid hos deg.
Et liv uten sorger det fins nok nei, men sorgene fører deg på en helt ny vei.
Tro du er her for å være til, for ingening skjer helt uten grunn!
gjør verden litt bedre når du er til stede, og ønsk deg et liv med ulik glede!
For et liv får du gratis, som du selv skal forme.
Men det er opp til deg selv å gjøre deg fortjent det!